Vegårsheiulven var den første ulven som ble felt lovlig i Norge i moderne tid, etter at ulven ble utryddet i landet.[1]

Ulven var en vanlig gråulv som innvandret til Norge østfra som streifdyr og tok tilhold i Vegårsheitrakten. Ulven fikk omfattende oppmerksomhet i mediene.[2] Norske myndigheter ga fellingstillatelse vinteren 1983 og ulven ble felt 11. januar 1984 av Nils Belland, som var med i et jaktlag på 40 personer, ledet av Lars Saga.[3] Vegårsheiulven var ifølge forskere ved Uppsala universitet i Sverige av finsk avstamning. Det var en fem år gammel hannulv som veide 46 kg da den ble skutt. Ulven da var det eneste kjente individ av arten i Norge.[4][5]

Vegårsheiulven ble stoppet ut og står utstilt i Vegårshei Sparebanks lokaler i Myra. Det er også reist et monument der ulven ble skutt, sørvest for Kilsloftet.[6]

6. november 2013 ble ulv nummer to skutt på Hovdefjell på Vegårshei, kun få kilometer fra der den første ulven ble skutt.[7] Denne gang var det Asbjørn Oland (46) som felte ulven, og begrunnet fellingen med at den holdt på å angripe hunden hans.[8] Oland hadde i tillegg registrert seg som lisensjeger, og det var åpnet for at det kunne skytes en ulv i rovviltregion 2 som består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold.

Referanser rediger