Vedalsfossen
Vedalsfossen er en foss i elva Vedølo, en sideelv til Veig i Hjølmadalen (også kalt Hjølmodalen[1]) i Eidfjord kommune i Hordaland.
| Vedalsfossen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde o.h. | 900 meter | ||
| Beliggenhet | Hjølmodalen, Eidfjord, Hordaland | ||
| Elv | Vedølo | ||
| Fossetype | Segmentert stupfoss | ||
| Fallhøyder – Totalt fall – Høyeste loddrette fall – Antall fall | 190 m 190 m 1 | ||
| Vernestatus | Veig varig vernet i 1981, ved opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark | ||
Posisjonskart   Vedalsfossen Vedalsfossen (Hordaland) | |||
 Vedalsfossen 60°23′14″N 7°07′21″Ø | |||
Fossen har et vertikalt fall på 190 meter eller nær 200 meter, og det regnes som det åttende høyeste loddrette fall i Norge.[2] Kildene oppgir samlet fallhøyde på 650 meter.[3][4][5] Fra utløpet på Hardangervidda til samløpet med hovedelven er omkring 680 meter høydeforskjell. Vedalsfossen kommer ned i Hjølmadalen fra sidedalen Vedalen i dobbelt løp.[6] Fossen er vanskelig tilgjengelig. Fossen kan sees fra vegen mellom Sæbø og Hjølmo.[4] Deler av fallet er likevel skjult fra denne vinkelen, fullt innsyn får man først ved å gå fra Hjølmoberget nordover til høydene tvers over dalen.[trenger referanse]
Johannes Flintoe brukte Vedalsfossen som motiv da han dekorerte «fulgeværelset» på det nye slottet i Christiania.[7] På 1970-tallet ble det utredet kraftutbygging som ville medføre tørrlegging av fossen.[8]
Hjølmadalen er vill og forreven. Lengre inne i dalen faller Veig gjennom Valursfossen.[9]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ En vurdering av reiselivsnæringen i Eidfjord. [Eidfjord]: Kommunen. 1981.
- ^ Eie, John (1996). Dammer og kraftverk. Bekkestua: NKI forl. ISBN 8256235381.
- ^ Thuesen, Nils Petter (1948-) (2000). Fakta om Norge. Oslo: Orion. ISBN 8245804274.
- ^ a b Hardangervidda: fra hytte til hytte. Oslo: Gyldendal. 1998. ISBN 8276430708.
- ^ Norge sett fra luften. Oslo: Det Beste. 1980. ISBN 8270100935.
- ^ norgeskart.no oppslag 15. desember 2018
- ^ Vestrheim, Gjert (4. september 2015). «Venterommet». Dag og Tid. s. 28-299.
- ^ Om Hardangervidda. [Oslo]: Miljøverndepartementet. 1978.
- ^ Welle-Strand, Erling (1988). De tusen fossers land. Oslo: Nortrabooks. ISBN 8290103433.