Vebjørn Tandberg
Vebjørn Otto Tandberg (1904–1978) var en norsk bedriftsleder. Han var utdannet til elektroingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, og grunnlegger av Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933.
| Vebjørn Tandberg | |||
|---|---|---|---|
 Vebjørn Tandberg i 1963. Foto: Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum | |||
| Født | 16. sep. 1904[1][2] Bodø | ||
| Død | 30. aug. 1978[1][2] (73 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, ingeniør, gründer | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerVebjørn Tandberg var sønn av manufakturhandler i Bodø, Vebjørn Olsen Tandberg (1873–1934) og hustru Anna Therese Johanson (1878–1958).
Tandbergs radiofabrikk
redigerVebjørn Tandberg viet hele sitt voksne liv til ledelse og utvikling av Tandbergs Radiofabrikk. Gjennom sitt virke viste han seg som en uegennyttig og gemyttlig person, der hensynet til radiofabrikken kom foran egne private interesser. Vebjørn Tandberg var en bestemt person med klare oppfatninger og holdninger innenfor mange fagområder, ikke bare de rent teknologiske.
Tandberg var en pionér i tenkning rundt det å skape gode forhold for sine arbeidstakere, for derved å oppnå mer innsats, større lojalitet og økt produktivitet. 42 timers uke og tre ukers ferie for alle ble innført i 1937, og en pensjonsordning og en sykeforsikringsordning ble innført i 1938. En fire ukers ferie for alle ansatte over 40 år ble innført i 1947. Arbeidsuken ble redusert til 39 timer i 1948. I sommermånedene var det fem dagers arbeidsuke fra 1955; hele året fra 1969.
Under krigen fikk han i stand en avtale med tyskerne som innebar at han hadde tillatelse til å produsere radioapparater, men ikke til å selge dem før etter at krigen var slutt og okkupasjonen av landet over. I stedet ble de stående på lager, der de etter krigens slutt var lett og raskt tilgjengelige for befolkningen og den sterke etterspørselen etter radioer som nå igjen var blitt lovlige.
Død
redigerVebjørn Tandberg tok den 30. august 1978 sitt eget liv[3] ved å la bilen stå på tomgang i garasjen etter å ha fått brev om at hans nærvær var uønsket i bedriften han selv hadde grunnlagt. Hans livsverk - Tandberg Radiofabrikk - holdt på å gå konkurs grunnet store og voksende økonomiske problemer. Bedriften, som han verken eide eller styrte lenger, hadde også varslet om at den ønsket å frata ham hans hjem i Nordbergveien, som formelt sett var i bedriftens eie. Radiofabrikken ble slått konkurs 14. desember 1978[4]
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Vebjørn_Tandberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Vebjørn Otto Tandberg, Norsk biografisk leksikon ID Vebjørn_Tandberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6198589
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. november 2012. Besøkt 23. september 2012.
Litteratur
rediger- Hegnar, Trygve: Vebjørn Tandberg, Gyldendal 1980.
- Dahl, Helmer og Strømme Svendsen, Arnljot: Vebjørn Tandberg : triumf og tragedie, Bergen 1995.
Eksterne lenker
rediger- Tandberg historie – Norsk Radiohistorisk Forening
- Radiodager, triumf og tragedie – NRK Nordland
- Tandbergerne, forening for bevaring av historien til Vebjørn Tandberg