Vaterbord

Vaterbord betegner (nesten) vannrette bord («planker») som ligger i lengderetningen av en båt, med den ene kanten ved båtens ytterkant øverst på skroget. Vaterbordene gjør at sjø som kommer over kanten på båten ikke kommer ned i den, og forsterker også båtskrogets overkant. Men vaterbordene gjør også en båt noe tyngre enn ellers, og gjør også hele båtens preg tyngre.

Vaterbord er en helt vanlig del av motor- og seilsjekter, men en del robåttyper har også mer eller mindre brede og mer eller mindre tunge vaterbord på større eller mindre deler av båten. Mange nordlandsbåter av «moderne» type har smale, faste vaterbord langs størstedel av båten, mens åfjordbåter har faste vaterbord på den midterste 3-delen av båten. På en del båter på Sørvestlandet ble det tidligere satt nokså brede vaterbord på oppå esingene, etter at båten kom fra båtbyggeren. Det var heller ikke uvanlig at båtbyggerne selv satte vaterbord på båtene før de ble solgt, og en god del robåter i Nord-Rogaland hadde slike vaterbord som en helt vanlig del av typene. Vaterbord var også en fast del av gavlbåtene. I slike båter er esingene ofte ikke så forseggjort som ellers.

Langs innerkanten av vaterbordene, inni båten, er det nesten alltid en karm, en skvettrip eller en skvettlist. Karmer er den vanlige benevnelsen i Sørøst-Norge, og er ofte 20 cm høye eller enda mer; på fremdelene av karmene står det ofte en vindskjerm eller et kahytt-tak.

En skvettrip er også nokså høy, et ordentlig bord. Slike er vanlige på en del nordlandsbåter av de «moderne» typen med høye, rette stevner. Vaterbordene er på disse båtene til gjengjeld ofte ganske smale og tykke, og ser nesten ut som en esing. På slike nordlandsbåter går nesten aldri hverken vaterbordene eller skvettripene helt frem til forstevnen, men skvettripene går helt bak.

En skvettlist er nokså lav og tynn, som ordet antyder. De finnes mest på Vestlandet, i kombinasjon med riktig brede vaterbord, på gavlbåter og en del andre båter med brede vaterbord.