Varangerhus

Varangerhuset er en hustype som i Norge er spesiell for området rundt Varangerfjorden. Hustypen er karakteristisk for den kvenske befolkningen og finnes utenfor Norge i Finland og på Kolahalvøya.

Landskap i Skallelv ved Varangerfjorden. Mange av bygningene som sees i bildet er Varangerhus.

Hustypen er i Norge særlig karakteristisk for nordsiden av Varangerfjorden, og Skallelv er kanskje der hustypen er mest iøynefallende i dag.

Kombinasjonshus

Hustypen er et kombinasjonshus der bolig, fjøs og andre uthus, bl.a. til lagerformål, ligger under samme tak. Også andre bygningsfunksjoner kunne forekomme: Badstue, bakeri, butikk eller annen næringsvirksomhet. De ulike rommene og bygningsfunksjonene er bundet sammen med en eller flere ganger slik at en slipper å gå ut. Dette var praktisk i et område med kaldt og vindfullt vær. Kombinasjonshus var dessuten materialbesparende og økonomisk. Husdyra bidro med varme. Gangene isolerte mot lyd og fjøslukt. (Skarstein 2018).

De ulike funksjonene kan kombineres på ulike måter. Det eldste dokumenterte Varangerhuset (omtalt som type 1), er datert til ca. 1840, er et langhus med bolig i den ene enden og fjøs i den andre. Type 2 hadde langsiden mot stedets kommunikasjonsåre (gata, elva eller fjorden), og fjøsdelen gikk bakover på tvers av boligens retning. Denne typen var mest vanlig. Type 3 har uthuset parallelt inntil langsiden bak, og fjøset har skråtak. Type 4 er den yngste typen med bolig og fjøs som to atskilte hus, men med en gang mellom. (Skarstein 2018).

Materialbruk

Pomorhandelen bidro med mange nødvendige varer til Varanger-området, også bygningstømmer. Pomorene bodde ved Kvitsjøen og bidro med mel, tømmer og andre varer, bl.a. never til taktekking.  En kunne også skaffe seg bygningstømmer fra skog i Finnmark. Drivtømmer var også mye brukt.

Varangerhuset oppdages

All gammel bebyggelse i Finnmark ble ikke ødelagt i 1944. Enkelthus her og der, og enkelte lommer med sammenhengende bebyggelse ble stående, men ikke før i 1970-årene ble det startet undersøkelser og registreringer av denne bebyggelsen. I 1973 og 1974 ble utvalgte hus på nordsiden av Varangerfjorden oppmålt og beskrevet av Tromsø Museum i det såkalte Varangerprosjektet. SEFRAK-registreringen startet også opp i Finnmark i 1974; Vadsø var en av to prøvekommuner på landsbasis. 700 førkrigsbygninger ble registrert i Vadsø og 201 av disse var førkrigsbygde Varangerhus.

Varangerhuset er som hustype første gang beskrevet og definert av Håvard Dahl Bratrein ved Tromsø Museum.

Litteratur

• Sigrid Skarstein: Bolig både for folk og fe. Fortidsvern 2018: 1.
• Sigrid Skarstein: Hus i Vadsø. Varanger årbok 2006. s. 169 – 185.
• Håvard Bratrein: Varangerhuset. En foreløpig presentasjon av en nordnorsk hustype med konsentrerte gårdsfunkjsoner. Norweg. 1980. s. 311 – 331.
• Ingeborg Hage: Kvenenes bosetning og byggemåter. I Aritektur i Nord-Norge, s. 236 – 271. 2008.
• Signy Norendal: Dokumentasjon som immateriell kulturarv - en kilde til kunnskap.