Vantnål

En vantnål blir brukt til å feste og stramme vant i eldre båter. I tradisjonelle bruksbåter har den særlig vært brukt på Midt- og Nordvestlandet.

Vantnål på Sunnmørsottring

Vantnåla er en trestikke med hull i. Vantet blir tredt gjennom hullet og festet til nåla med et knute. I esingen på båten er en tauløkke, en urve, festet med en jernkrampe. Vantnåla blir tredt gjennom urva og lagt parallell med vantet. På vantet er tredt en holk. Denne blir tredd nedover mot vantnålspissen og låser denne til vantet. Holken er helst en hornring. Det har også vært brukt tauringer, for eksempel tyrkerknop.

Vantnåla gjør at vantet svært raskt kan løses fra båten. I nødsituasjoner har masten kunnet blitt holkestøtt. Det vil si at holken har blitt dratt av vantnåla, som blir smettet løs fra urva. Og så kan mast og segl styres på havet.

Vantnåler egner seg godt til å stramme inn vant av hamp når de har blitt slakke i tørt vær. Vantene må også kunne strammes og slakkes på en enkel måte, slik det ble gjort når de gamle sunnmørsbåtne snudde. Masten ble da halt mot vinden.

Dette mangelfestet har og blitt benyttet utenlands, for eksempel i Østersjøen.

Kilder

• Øystein Færøyvik: Vestlandsbåtar, Grøndahl, 1987.