Vannkaster
Vannkaster, vannspyer eller gargouille (uttales garguj som på fransk), på engelsk kalt gargoyle, er utløpene for vannrennene mest brukt oppe under gesimsene på romanske og gotiske kirker, men også på profane bygg. Disse har ofte form som ornamenter, grotesker eller fabeldyr med store kjefter som kaster vannet vekk fra veggen.
Det engelske ordet stammer fra fransk gargouille som betyr strupe eller svelg. Røttene gar og gurgulio, gula fra latin (svelg) og (gurgel) går igjen i flere språk (spansk gárgola.
Utforming
rediger
De arkitektonisk detaljene er formet som et grotesk dyre- eller menneskelignende hode, der en uthuling igjennom, gjør at den leder vann vekk fra veggene på en bygning og slipper det ned lenger ute.
Arkitekturen refererer vanligvis til figurer som ikke har vannrennefunksjon som kimærer, mens en i dagligspråk enten kaller dem det ene eller det andre
Funksjon
redigerVannkasterne fungerte som sin tids nedløpsrør for regnvann, og forekom på både private, offentlige og kirkelige bygninger. I folketroen var grunnen til at de var så groteske og forvrengte, at de skulle skremme vekk onde ånder, noe som var spesielt viktig for kirker og klostre. Bruken avtok etter hvert som stilretninger og ny byggeskikk gjorde ornamentene overflødige. En engelsk lov fra 1827 gjorde det obligatorisk å bruke avløpsrør.
Se også
rediger
Eksterne lenker
rediger