Vandringsmannen (The Wanderer) er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt av en ukjent dikter som er bevart kun i Exeterboken. Det dateres tilbake til en gang fra før andre halvdel av 900-tallet da Exeterboken ble skrevet ned, men diktet var antagelig en del av en muntlig litterær kultur som strekket seg flere hundreår tilbake i tid før det ble nedskrevet.

Vandringsmannen er et gjennomgående sørgmodig dikt, og er i den forstand en elegi, et klagedikt, hvor fortelleren i første person sørger over i sin herre og slekt som nå er død, forteller både om sin sorg og hans stridigheter med å finne sin veg i verden. Allerede innledningsvis nevner han at «jeg vet meget vel at det er en edel skikk hos mannen at han skjuler sin smerte, holder sin pine for seg selv, hva den enn består i»[1], men straks etter gjør han seg selv til skamme over denne edle skikk, og begråter sin skjebne i denne smertefulle tiden hvor han har trasket «møysommelig på utlendighets stier», «skilt fra fedreland og skilt fra edle frender».

Vandringsmannens visjon og hans erindringer tjener til å fremme smerten av å bli etterlatt for seg selv, og han finner til slutt en erkjennelse hvor han «med visdom i hjertet» ser seg selv i en større sammenheng. Hans egen smerte er knyttet at livet på jorden er forgjengelig og vil ta slutt, men det eneste som ikke er forgjengelig er «botemiddel for sin nød» som er «hos vår Fader i himmelen, der vår faste borg er å finne». Koblingen til «jordens ære» er presentert som uunngåelig og i kontrast til frelse gjennom tro på Gud som blir introdusert halvveis ut i diktet.

Foruten det opplagte reisemotivet er det to merkbare elementer i diktet: bruk av motivet «krigens udyr», og formularen «ubi sunt», latin for «hvor er de?»

«Krigens udyr» eller «kampens beist» er her moderert til inkluderte de tradisjonelle dyrene som forbindes med slagmarken som ørnen, ravnen og ulven, men også «en tårevåt kriger gjemte en tredje i jorden». Antagelig henspiller den tårevåte på diktets forteller.

Formularen «ubi sunt» eller «hvor er de?» er her i formen «hwær cwom», en angelsaksisk frase for «hvor har gått». Bruken av dette uthever sansen av tap som gjennomtrenger diktet:

Og han sier: «Hvor er nu hesten?
Hvor er rytteren? Hvor er den gavmilde giver?
Hvor er gildeskålene? Hvor er gledene i hallen?»

I J.R.R. Tolkiens roman Ringenes herre, i kapittel seks av De to tårn, synger Aragorn en sang av Rohan som begynner med «Where now the horse and the rider? Where is the horn that was blowing?» Denne sangen er parafrase av et avsnitt fra Vandringsmannen som nevnt over.

Vandringsmannen beskriver sin ensomhet og lengter etter skinnende dager i fortiden, og konkluderer med en henstilling om å gi seg hen til Gud, «vår faste borg er å finne». Det har blitt hevdet at den kristne oppfordringen er et senere tillegg som er blitt klistret på diktets avslutning. Det har blitt gjort forsøk på å finne diktets opprinnelige førkristne kjerne, men slike rekonstruksjoner blir i dag betraktet som meningsløse. Diktet må betraktes i den form som det foreligger. Det har også vært en diskusjon om hvor mange «stemmer» som gjør seg gjeldende i diktet, er det en monolog eller dialog? Det er ingen tegnsetting i diktet som gir hentydninger og anførsler finnes kun i moderne gjengivelser.

Diktets struktur består av med fire trykkbetoninger, delt mellom andre og tredje trykkbetoning av en pustepause eller cecur. Som de fleste angelsaksiske dikt er det skrevet med bokstavrim.

Vandringsmannen er omdiskutert i henhold til mening, opprinnelse og oversettelsen av de mange flertydige ord. Sekundærlitteraturen er omfattende, og enhver lesning av diktet vil alltid være personlig betont slik det også er med andre angelsaksiske dikt.

Referanser

rediger
  1. ^ Alle sitater fra diktet benytter Arthur Sandveds norske gjendiktning i Vers fra vest. Gammelengelsk diktning i utvalg. 1987

Litteratur

rediger
  • Sandved, Arthur (1987): Vers fra vest. Gammelengelsk dikt i utvalg. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo 1987. ISBN 82-03-15534-0. En av de bedre internasjonale introduksjonene til angelsaksisk poesi.
  • Anglo-Saxon poetry: an anthology of Old English poems, oversatt til engelsk prosa av Sid A. J. Bradley. London: Dent, 1982

Eksterne lenker

rediger