Vallen
Vallen (eller Isengrims borg) befinner seg nær Munka-Toarp i Tomelilla kommun, og er Skånes største borganlegg (ruin).
| Vallen | |||
|---|---|---|---|
 Vallen 2008, restene av middelalderborgen | |||
| Land | Sverige | ||
| Kart | |||
 Vallen 55°29′21″N 13°57′12″Ø | |||
Formentlig er det tale om Grimslektens borg fra 1200-årene. Dobbeltvoldtstedet, et såkalt Motte-baileyanlegg, er Skånes eneste kjente private voldsted av denne tidlige middelaldertype. Hvor og når det nærliggende Tostrup tok over Vallens posisjon er ikke klarlagt.
Beskrivelse rediger
Vallen ligger inntil en å og rester av dammer viser at den delvis har vært omgitt av vann. Borgens sentrale del består av en kvadratisk kulle hvis øverste platå har sider som er drøyt 40 m lange. Kullen reiser seg 12 m over ådalens bunn og er med en grunn grav skilt fra en 5 m lavere kulle, som også er ca. 40 m i kvadrat. Den høye kullen omgis i vest og syd av en opp til 10 m dyp voldgrav som er 15 m bred og har stupbratte sider. Utenfor denne voldgrav ligger en vinklet vold med en 15–20 m bred toppflate.[1]
Anlegget er ytterst monumentalt og mange forskere fra 1500-tallet og frem til våre dager har besøkt plassen og fortalt om deres iakttagelser. På sin skånske reise i 1777-78 tegnet C.G.G. Hilfeling en fin situasjonsplan over Vallen sammen med andre prospekter fra Tostrup, som nå befinner seg i Dronningens håndbibliotek på Amalienborg. Under en pløying oppe på den høyeste kullen på 1930-tallet, hadde man påtruffet tegl i store mengder, og det ble derfor tilkalt arkeologer. Det ble funnet et ovnsanlegg, en masse dyreben og en spore fra 1300-tallet.
Jens Grim, Isengrim rediger
Jens Grim, også kalt Isengrim, hadde store gods og var ifølge sagnet ikke spesielt ridderlig. Han hadde en veldig skare med krigere som var like ville som han selv, og med hvilke han plyndret og gjorde traktene usikre. Ifølge Brunius' skal borgherren på Vallen ved navn Isengrim ha stjålet en flokk kreaturer fra bøndene i Löderup. Presten i Löderup skal da ha bannlyst Isengrim som til gjengjeld sendte sine menn for å straffe presten, som da hadde gjemt seg i Löderup kirke. Isengrims menn begynte å hugge seg vei igjennom døren, men presten kom i stedet selv gående ut i fullt alterskrud. Presten ble så dratt med ut på kirkegården og slått ihjel der. Isengrim var redd for å bli forbundet med denne handlingen, og skjøt derfor alle skyld over på bøndene, som iøvrig ble stengt straffet. Dronning Margrethe trodde imidlertid ikke på Isengrim, og lot borgen hans brenne ned.[2]
I en annen fortelling ble borgen revet av Margrethe fordi Jens Grim ikke ville stille opp i kampen mot mecklenborgerne. Historiske sett stemmer det at det under Margrethe og hennes far Valdemar Atterdags tid ble revet mange adelsborger ned, samt innført forbud mot å bygge nye.
Den engelske forfatteren J.R.R. Tolkien døpte i sin trilogi om Ringenes herre, en av sine figurer til Isengrim.
Litteratur rediger
- Ödman, Anders: Borgar i Skåne, Historiska Media, 2002
- Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002
Referanser rediger
- ^ «Vallen». visitskane.com. Arkivert fra originalen 1. februar 2016. Besøkt 27. januar 2016.
- ^ «Riksantikvarieämbetet». kulturarvsdata.se. Besøkt 27. januar 2016.