Valget i Hessen 2018

Valget i Hessen 2018 var det 18. valget til Hessens landdag siden andre verdenskrig. Valget ble avholdt 28. oktober 2018.[1]

28. oktober 2018
Valgdeltakelse 67,28 % av 4,37 millioner stemmeberettigede
  Volker Bouffier Thorsten Schäfer-Gümbel Tarek Al-Wazir og Priska Hinz
partileder Volker Bouffier Thorsten Schäfer-Gümbel Tarek Al-Wazir og Priska Hinz
Parti CDU SPD Grüne
Oppslutning 27 % 19,8 % 19,8 %
medlemmer av landdagen
40
29
29
Endring 7 8 15
  René Rock Janine Wissler og Jan Schalauske  
partileder René Rock Janine Wissler og Jan Schalauske
Parti FDP Die Linke AfD
Oppslutning 7,5 % 6,3 % 13,1 %
medlemmer av landdagen
11
9
19
Endring 5 3 19
Sittende regjering CDU og Bündnis 90/Die Grünen

‹ 2013 Hessens flagg 2023 ›

Samtidig med landdagsvalget ble det avholdt 15 folkeavstemninger om endringer av delstatens grunnlov. En av folkeavstemningene gjaldt et forslag om opphevelse av adgangen til å avsi dødsstraff og det ble vedtatt med 83,2 % av stemmene.

Valget viste stor tilbakegang for CDU. Partileder og forbundskansler Angela Merkel kunngjorde etter valget at hun ikke ville stille til gjenvalg som partileder i desember samme år.

Utgangsposisjon rediger

Hessens landdag hadde minimum 110 medlemmer, men ordningen med overskuddsmandater kunne ifølge valgreglene gjøre at antallet ble større. Etter valget i 2013 var det 110 medlemmer av landdagen.

Ved valget i 2013 ble CDU det største partiet med 47 medlemmer av landdagen. Nest største parti ble SPD med 37 landdagsmedlemmer, deretter fulgte Bündnis 90/Die Grünen med 14, og Die Linke og FDP med seks medlemmer hver.

Folkeavsteminger rediger

Samtidig med landdagsvalget fant det sted også 15 folkeavstemninger om endringer av delstatens grunnlov. En av folkeavstemningene gjaldt et forslag om opphevelse av adgangen til å avsi dødsstraff. I Tysklands grunnlov (Grundgesetz) fra 1949 er dødsstraffen opphevet, og den omfattet også Hessen. Forslaget om endring i delstatsforfatningen gjorde dette klart.[2][3]

Hessens befolkning bestemte under folkeavstemningen i 2018, med 83,2 % av stemmene å endre bestemmelsen i Hessens grunnlov som ga hjemmel for dødsstraff.[4]

Valgresultat rediger

Valget resulterte i en sterk tilbakegang for CDU (-11,3 %) og SPD (-10,9 %). De øvrige partiene, og særlig Bündnis 90/Die Grünen opplevde fremgang. AfD kom inn i delstatsforsamlingen for første gang. Landdagen besto etter valget av 137 medlemmer.[5]

Valgresultatet for CDU medførte at daværende kansler og partileder Angela Merkel at hun ikke kom til å stille til gjenvalg som partileder i 2018. Hun ville imidlertid sitte som forbundskansler ut perioden.[6]

Referanser rediger

  1. ^ «Ihr Wahlkreis: Alle Zahlen zur Landtagswahl in Hessen». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 29. oktober 2018. 
  2. ^ «Volksabstimmungen 2018». Wahlen in Hessen (tysk). 23. mai 2018. Arkivert fra originalen 17. juli 2018. Besøkt 26. august 2018. 
  3. ^ «Gesetz zur Änderung der Artikel 21 und 109 der Verfassung des Landes Hessen». Wahlen in Hessen (tysk). 23. mai 2018. Arkivert fra originalen 26. august 2018. Besøkt 26. august 2018. 
  4. ^ «Landtagswahl und Volksabstimmungen 2018 | Statistik.Hessen». statistik-hessen.de (tysk). Arkivert fra originalen 8. november 2020. Besøkt 9. november 2018. 
  5. ^ «Landtagswahl und Volksabstimmungen 2018 | Statistik.Hessen». statistik-hessen.de (tysk). Arkivert fra originalen 18. juni 2019. Besøkt 29. oktober 2018. 
  6. ^ WELT (29. oktober 2018). «Zeitenwende nach Hessen-Wahl 2018: Merkel zieht die Reißleine». DIE WELT. Besøkt 9. november 2018.