Værnesløva
Værnesløva er et steinrelieff i ytterveggen, på venstre side av korportalen (døra), på Værnes kirke i Stjørdal, Trøndelag. Kirka er bygd mellom 1130 og 1190, og relieffet er datert til samme periode.
Løva har blitt tolket på flere ulike måter. Den kan ha vært brukt til å legge hånden på når man avla ed.[1] Den har også blitt tolket som et symbol på «den onde» som sluker en synder, med henvisning til at «djevelen går omkring som en brølende løve» (1. Pet 5.8).[2][3][4][5][6] Selv om motivet viser en synder som får sin fortjente straff, trenger ikke løva å symbolisere djevelen; løva er et uttrykk for positive krefter og en rettferdig dom.[7][8]
Relieffet nevnes av flere som et eksempel på lombardisk stilinnflytelse i tidlig nordisk middelalderskulptur. Løver var et vanlig dyr i denne stilen, også som «portalløve».[7][9][10] De nærmeste sammenlignbare løveskulpturene finnes i Sør-Skandinavia.[4]
Det er også flere andre avbildninger av løver og løve-aktige figurer i kirkebygget; i alt 18.[8] I tympanonfeltet over nordportalen finnes en skridende løve.[2][5][7]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Stuedal, Helle Vangen (2019). Værnes kirke. Utgitt av Stjørdal historielag. 28 sider. ISBN 978-82-995244-2. Side 10-11
- ^ a b Peter Anker (1981). «Høymiddelalderens skulptur i tre og stein». Norges kunsthistorie. 2 : Høymiddelalder og Hansa-tid. Gyldendal. s. 142 (av 126-251). ISBN 8205122660.
- ^ Slungård, Åse Elisabeth (2000). Værnes kirke. Stjørdal menighetsråd. s. 8.
- ^ a b Øystein Ekroll (2002). «Steinkyrkjene i Stjørdalafylket». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2002. s. 83-107.
- ^ a b Øystein Ekroll (2000). Middelalder i stein. ARFO. s. 230. ISBN 8291399093.
- ^ Værnes kirke 900 år : kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal menighetsråd. 1985. s. 31. ISBN 8273580024.
- ^ a b c Kjartan Hauglid. «Bygningsskulptur i stein og tre». I: Værnes kirke, en kulturskatt i stein og tre. Redigert av Morten Stige og Kjell Erik Pettersson. Utgitt av Stjørdal historielag, 2016. Side 268-299. ISBN 978-82-995244-3-8
- ^ a b Morten Stige. (2016). «Lion in Romanesque Art, Meaning or Decoration?». I: Tahiti; Vol 6, Nr 4. Sitat: «However the lion is not diabolic in the sense that he leads people into sin. When found attacking a person we can normally rest assured that the victim of his rage is not innocent. »
- ^ Erla Bergendahl Holter (1965). «Lombardisk stilinnflytelse». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bind 10. Oslo: Gyldendal. s. 684.
- ^ Martin Blindheim. Norwegian Romanesque Decorative Sculpture 1090-1210. London, 1965.