Uttale av nordsamisk skriftspråk

Uttale av nordsamisk skriftspråk kan ikke oppvise en like direkte forbindelse mellom bokstav og lyd som i finsk, men forskjellene er regelmessige. Bokstavene har (nesten) alltid samme lydverdi.

Vokalene

Vokalene i, e, a, blir uttalt som på norsk, mens u og o blir uttalt som de tilsvarende bokstavene i det norske ordet kumlokk, det vil si at den samiske bokstaven u har uttale som navnet på den norske bokstaven o, og den samiske bokstaven o har uttale som den norske bokstaven å. Samisk er dermed som finsk, tysk, dansk, spansk, italiensk (jf. tysk und, doch), og navnet Guovdageaidnu blir uttalt nøyaktig slik som det blir skrevet.

Så har samisk en bokstav vi ikke finner i norsk, bokstaven á. Denne bokstaven blir uttalt ulikt i de østlige og de vestlige nordsamiske dialektene.

I øst, f.eks. i Karasjok, blir bokstaven uttalt omtrent som norsk æ men bare viss det i neste staving er en av bokstavene i, e, á. Eksempel på dette er sápmi, áigi (/sæpmi/, /æjəgi/). Viss det derimot kommer en annen lyd i neste staving blir á uttalt som a. Døme på dette er sávca "sau", som blir uttalt /savdsa/.

I vest, derimot, som i Kautokeino, blir á derimot uttalt som lang a, uavhengig av vokalen i neste staving.

i blir uttalt j viss han kommer etter en vokal, altså: biila = «bijla», áigi = «æjəgi».

Konsonantene

De fleste konsonantene blir uttalt som på norsk. Merk bokstaven h, som virkelig blir uttalt h, også før konsonant, som i ordet johka (elv). De som vet hvordan nord-gudbrandsdøler sier «sukker» (suhker) forstår prinsippet. Konsonantene som blir bortimot rett hvis vi later som om de er norske er disse: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v .

Resten av konsonantene har altså lydverdier forskjellig fra det de har i norsk. Her følger en oversikt: c blir uttalt som ts i det norske ordet vits, t.d. i ordet ciellat (å skjelle ut). z blir uttalt ds, f.eks. i ordet boazu («rein», uttalt poadsu:). Når det kommer en konsonant foran z blir også lukkelyden ustemt, f.eks. sávza («sau», uttalt saßtsa).

ŋ blir uttalt som den siste lyden i norsk sang, og lydene bak bokstavene đ og ŧ finner vi igjen i engelsk, respektivt stemt [ð] og ustemt [θ]. Engelsk this thing med en samisk rettskriving blir đis ŧiŋ. š representerer lyden som blir skrevet sj på norsk eller helst sh i engelsk, stasjon blir skrevet stašuvdna på nordsamisk.

Når c er kombinasjonen av t og s, blir č kombinasjonen av t og š, som i engelsk «check». På samme måten minner ž om z; der z blir uttalt som d + s, blir ž uttalt som d + š. Dette blir et system, satt opp i skjemaet nedenfor. Ordene i parentes er norske ord, bokstavene med halvfete typer representerer lyd som tilsvarer den samiske lyden.

	visle	lukke+visle	lukke+visle
	ustemt	ustemt	stemt+ustemt
tungespiss mot tannkam	s (sør)	c (vits)	z (lydsag)
tungespiss bak tannrygg	š (sjø)	č (sketsj)	ž (lydsjø)

Tabellen er systematisk satt opp: Lydene over hverandre i hver kolonne i de to linjene er identiske, bortsett fra at lydene i første rad uttales med tungespissen i overkant av 1 cm lengre fram i munnen enn lydene i 2. rad.

Diftonger

Nordsamisk har fire diftonger, ea, ie, oa og uo. Av disse kan ea bli uttalt som ea, æ, eæ, ie, ia, for eksempel i ordet heasta (hest). De andre diftongene blir uttalt akkurat som de blir skrevet (husk! u som i norsk god og o som i godt!), altså giella (språk), oarji (vest), guovža (bjørn). En i etter en vokal blir uttalt som j. Andre vokalsammensetninger danner ikke diftonger, men står i ulike stavinger.

Konsonantsammensetninger

Hovedregelen for konsonantsammensetninger er at to like konsonanter uttales som en lang konsonant. Forskjellen på viessu (huset) og viesu (husets) er med andre ord at viessu har en lengre s enn viesu. De doble stemte konsonantane bb dd gg uttales med siste del ustemt, dvs. som bp, dt, gk. Ordet oabbá (søster) bør dermed bli skrevet "åabpæ" på norsk.

Når b/bb, d/dd, g/gg, z/zz, ž/žž kommer etter en konsonant, blir de uttalt ustemt. Altså skriver vi gálbi (kalv) men uttaler gálpi. Bokstavsammensetningene dj, lj, nj representerer såkalte palatale d-, l-, og n-er, dvs. de står for de lydene vi finner i trøndersk og nordnorsk uttale av de norske ordene kladd, kall og mann.

Der h står foran en dobbeltkonsonant (hcc/hčč/hpp/htt/hkk…) er det h-en som er lang, og ikke dobbeltkonsonanten. Det heter bihhtá, selv om det skrives bihttá. Der h står foran j, l, m, n, r blir resultatet ikke uttalt som hj, hl, hm, hn, hr, men som ubestemt j, l, m, n, r (dvs. som når du hvisker disse lydene, eller, for de som kan trøndersk, som den tredje lyden i ordet tatlat.

Selv om c er ts, blir ikke cc til tsts, men til tts, og det samme gjelder čč, zz og žž, som blir ttš, dds og ddš. For eksempel ovcci (ni, åvtsi), vižžet (hente, viddšet).

Kilder

Trond Trosterud: Nordsamisk på ni minutt
Nickel, Klaus Peter og Pekka Sammallahti 2011: Nordsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji AS.
Nickel, Klaus Peter 1990: Samisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji AS. s. 11ff.

Eksterne lenker

For å se nordsamisk tekst som lydskrift, gjør følgende: Gå til denne sida, lim eller skriv inn tekst, kryss av for Transkriber under, og trykk Send skjema. Resultatet er den samme teksten på IPA-lydskrift.

Autoritetsdata