En uteseiler var en sjømann som av forskjellige grunner sjelden eller aldri vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, og vanligvis brukte svært kort tid på å bytte fra et hyreforhold til et nytt når muligheten for avmønstring var der.

I bøker og diktning skildres han dels som en romantisk figur «med saltvann i blodet» og kurs for fjerne himmelstrøk – og dels som en tragisk person med problemer med å knytte seg inn i noen annen sosial sammenheng enn det litt løse fellesskapet som sjøen kunne by på, med ofte sterk festing under land.