Richard Eriksen

Richard Eriksen (født 24. mars 1869 i Christiania, død 27. desember 1941 i Oslo) var en norsk filosof, skribent og statsstipendiat som fra 1889 til cirka 1925 deltok aktivt i å introdusere nye tankeretninger i Norge: spiritisme, parapsykologi, teosofi og antroposofi.

Richard Eriksen
Født		24. mars 1869
Død		27. des. 1941 (72 år)
Beskjeftigelse		Filosof
Nasjonalitet		Norge

Liv og virke

Bakgrunn

Han var født i en håndverkerfamilie, tok examen artium ved Kongsgaard skole i Stavanger. i 1888 og anneneksamen ved Universitetet i Oslo i 1890. Han hadde også roller i Iduns Julekomedie.

Karriere

Han arbeidet i NTB 1896–1920, og var redaktør der fra 1904. Han avla filosofisk doktorgrad i 1915, og var deretter universitetsstipendiat 1916–1918, underviste i pedagogikk ved Det teologiske fakultet fra 1928 og ved Det teologiske menighetsfakultet fra 1937. han vikarierte som professor i filosofi 1937–1939, men det ble etter hvert klart at han ikke ville få fast stilling i faget. Eriksen ble statsstipendiat fra 1917, noe som ga ham en friere stilling som skribent og kulturarbeider i bred forstand.

Fra 1889 begynte Eriksen å interessere seg for spiritismen. Han holdt foredrag, skrev artikler, deltok i Det Norske Spirite Samfund og skrev Norges første bok om emnet, Det oversanselige, i 1891. Senere beveget han seg videre og engasjerte seg i bredere parapsykologiske tema, som aktiv i Norsk Selskap for Psykisk Forskning fra 1917.

Eriksen var medlem av Norsk Teosofisk Samfunn fra starten i 1893 og formann i selskapet i perioder mellom 1896 og 1913. Han var også redaktør og utgiver av det teosofiske bladet Balder i dets første år 1897–1901. Fra 1913 forlot han teosofien og engasjerte seg i det antroposofiske selskapet Vidargruppen. I 1927 tok han i to foredrag avstand fra både teosofi og antroposofi.

I 1927 var han også blant de første som introduserte Sigmund Freud og Carl Gustav Jung på norsk, og han var formann i Norsk Psykologforening 1934–1941.

Eriksen leverte sin doktorgradsavhandling Jeget og tænkningen allerede i 1911, men avhandlingen ble underkjent. Dette skapte en kulturfeide kjent som Universitetsstriden, hvor Eriksen ble fremstilt som en fri tenker i opposisjon til faglig konformitet ved universitetet. En ny avhandling ble godkjent i 1915: Tænkningens psykologiske Utviklingsbetingelser.

Universitetsstriden

Universitetsstriden begynte da Richard Eriksen leverte inn til Universitetet den filosofisk avhandlingen Jeget og Tænkningen med anmodning om å få disputere for den filosofiske doktorgrad.

Universitetet oppnevnte en sakkyndig komite bestående av professorene Arne Løken, Anathon Aall og dr. philos. Birch-Reichenwald Aars til å bedømme avhandlingen. De fant den imidlertid for svak og anmodet universitetet å forkaste den, hvilket ble gjort. De sakkyndige mente at arbeidet var for spekulativt og kritiserte at Jeget og Tænkningen ikke var ordentlig definert og kunne bety forskjellige ting i ulike sammenhenger.

Ikke alle var enige i dette, og særlig jusprofessor Oskar Jæger gikk sterkt ut i sitt forsvar for Eriksen. Jæger trakk inn utenlandske filosofisk sakkyndige i et forsøk på å få disse til å underkjenne de oppnevnte sakkyndige. Dette førte til en opprivende personstrid som delvis foregikk i pressen. Det falt sterke ord, og flere truet med injuriesaker.

Jæger mente at avhandlingen ble forkastet, ikke på grunn av feil og brister, men fordi universitetet var gammeldags og lite åpent for nye ideer. I sakens anledning ga han ut to sterkt kritiske skrifter: Aandsfriheten ved vort universitet og Tilstanden ved universitetet. Tilsvaret kom i form av boka Universitetet og Aandsfriheten, utgitt av universitetet «I kommission hos Aschehougs Boghandel» i 1913.

Litteratur

• Tonje Maria Mehren. «Richard Eriksen» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg.
• sambok 49 bøker av R. Eriksen

Eksterne lenker

• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Richard Eriksen