Universismen
Universismen er et påbegynt, men ufullført filosofisk verk av Vidkun Quisling.
Quisling hadde arbeidet med verket i over tredve år. Han etterlot seg rundt 800 sider da han ble avrettet i oktober 1945. Han hadde planlagt at verket skulle ha tre bind, og det skulle omhandle en rekke ulike temaer.[1]
I 2006 ble det gitt ut en redigert utgave av manuskriptet på Juritzen forlag. Utgaven var redigert av Arve Juritzen og Anne Kristin Strøm.[1]
Professor Else Barth, som har forsket på det filosofiske innholdet i Quisling-manuskriptet og utgitt boken Gud, det er meg om emnet, omtalte det ufullførte verket slik: «Ellers er han absolutt ikke original. Det meste av det han sier, har han lånt her og der og gjentar det i svulmende ordelag. Tittelen på boken, Gud, det er meg, er et sitat.»[2]
Quislings mål var ikke å skape en ny religion, men å finne det felles grunnlag for alle religioner, noe som på engelsk kalles Universalism. I universismen er foreningen av det maskuline og det feminine prinsipp alle tings opphav[trenger referanse].
Det er tre grunnsetninger i universismen. Det er: 1. Bare levende vesener kan ha rettigheter og friheter. Ethvert individ har sin arts fulle rettigheter og friheter. 2. Bare mennesker kan ha plikter. Ethvert individ har de plikter han/hun har påtatt seg ved løfte, avtale eller seksuelt samkvem eller pådratt seg ved skadegjørende handling. 3. Dersom intet levende vesen føler seg krenket, er ingen skade skjedd.