Sjøforsvarets uniformer
Sjøforsvarets uniformer består av ulike uniformer og uniformseffekter som benyttes av militært personell i Sjøforsvaret.[1] Uniformene omfatter tradisjonelle marineuniformer som matrosdress og maritime klesplagg som sjøtrøye (pjekkert, losjakke).[2]
Historikk rediger
Bildegalleriet viser eksempler på tidligere uniformer og distinksjoner i bruk i Den kongelige norske marine og seinere Sjøforsvarets andre deler.
-
Distinksjoner (gradtegn, rangmerker) for «Flaaten» 1916-1930
-
Matrosdress for menig i Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten (SSH) under andre verdenskrig, med busserull (jumper) med blåkrage og pompong (dusk) på matroslua
-
Distinksjoner og enkelte uniformer for Sjøforsvaret, Hæren og Flyvåpenet i 1962
Arbeidsuniform rediger
Sjøforsvaret benytter marineblå M-2000 som arbeidsuniform, den erstattet marineblå M-82 på generell basis i 2000.
En grønn versjon av M-2000 med distinksjon på brystet i stedet for på skuldrene benyttes av landavdelinger.
Feltuniform rediger
Sjøforsvarets rekruttskole KNM Harald Haarfagre benytter M-75 feltuniform, andre landavdelinger benytter Cato Ringstad membranjakke og eventuelt bukse som en del av M-2000.
Permuniform rediger
Sjøforsvarets vernepliktige menige mannskaper benytter T2 tjenesteuniform med rødt anker påsydd på venstre arm, spøkefullt kalt «gakk-gakk» eller «Donald Duck-uniform». ULM benytter rød krone i stedet for anker.
Befal, matroser og lærlinger med gjennomført førstegangstjeneste benytter T1 tjenesteuniform.
Skotøy rediger
Feltstøvler rediger
Lette feltstøvler rediger
Sydd i en blanding av lær og kordura.
Joggesko rediger
Sjøforsvarets avdelinger bruker sivile joggesko av forskjellige merker.
Hodeplagg rediger
Feltlue rediger
Lue, Felt, M51 – «Caps» med nedbreddbare ørevarmere.
Lue, Ull rediger
Tettstrikket lue i ren ull. Luen ble utviklet for bruk under stålhjelm M1, men blir også brukt til patruljetjeneste.
Balaklava rediger
Vendbar «finlandshette» med olivengrønn og hvit side.
Loslue rediger
Beregnet for ekstreme vinterforhold. To store nedbrettbare øreklaffer med syntetisk pels.
Beret og beretfarver rediger
- Blå – benyttes av hele Sjøforsvaret med unntak av MP.
- Blå med rødt merke – Kystjegerkommandoen
- Blå med grønt merke – Marinejegerkommandoen
- Blå med lysere blått merke – Minedykkerkommandoen
- Rød – Militærpoliti
Militærpolitiet bruker sort båtlue når de ikke er i tjeneste.
Tjenestefeltmerker rediger
- Ror – takkeldetaljen
- Skru – Maskindetaljen
Snorer rediger
Snorene indikerer avdelingstilhørighet og/eller beståtte tester.
- Fløytesnor, militærpoliti – høyrød. Snoren er et kvalifiseringstegn, og bæres om venstre skulder av stadig tjenestegjørende militærpoliti som har bestått grunnutdanningen.
- Snor, sanitet – hvit og rød. Bæres om venstre skulder etter bestått sanitetsutdanning. (Nivå 3)
Referanser rediger
- ^ Uniformsbestemmelser for Sjøforsvaret SAP – 7 2013
- ^ Strøm, Knut Erik (1949-) (1998). Marinens uniformer: et billedhefte. Oslo: Forsvarmuseet. ISBN 8291218145.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
(en) Uniforms of the Navy of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- Sjøforsvarets uniformsbestemmelser 2013 Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine.