Ungarsk mynde
Ungarsk mynde er kjent som Magyar Agàr i hjemlandet, og har svært mye til felles med greyhound, men den er noe mindre i størrelse. Den har røtter tilbake til 800-tallet i Ungarn.
| Ungarsk mynde | |||
|---|---|---|---|
| Magyar agár, bonde-agár | |||
 | |||
| Hundetype | Mynde, hetshund | ||
| Opprinnelse |  Ungarn | ||
| Egenskaper | Familiehund | ||
| Livsløp | 10-12 | ||
| Størrelse | Stor (25-30 kg) | ||
| Passer for | Nybegynnere | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gruppe 10, seksjon 3 (FCI #240) | ||
| AKC | Hound | ||
| CKC | Hounds | ||
| KC | Hound | ||
| UKC | Sighthounds | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder
rediger
Agár betyr rett og slett mynde. Det hersker stor usikkerhet med hensyn til opphavet til denne hunderasen, som noen mener den nedtammer fra gamle asiatiske mynder som ble innført til Europa på 800-tallet. Der ble de krysset med lokale raser. Også de gamle madjarenes jakthunder, som man mener var av nordafrikansk sloughi opphav, har med stor sikkerhet blitt krysset inn på 1200-tallet.
Denne mynden ble først og fremst skattet av overklassen i det gamle Ungarn. De drev med jakt på hare og kanin, og i noen grad også på større vilt og fugl. Det skal også ha eksistert en mindre variant av rasen. Også bøndene benyttet nemlig disse hundene til jakt en gang i tiden, men jakt på hare ble forbudt i Ungarn på 1800-tallet. Etter dette forsvant rasen nesten helt.
Mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet bestemte man seg for å forsøke å redde rasen, gjennom kryssavl med greyhound. Den regnes imidlertid ikke for å ha blitt fullt restituert før omkring 1960. I 1966 ble rasen anerkjent av FCI.
Utseende, anatomi og fysikk
redigerUngarsk mynde minner mye om greyhound, men er mindre og ikke like hurtig. Den har en langstrakt og muskuløs, strømlinjeformet kroppsbygning, med lange smale lemmer og kraftig lårmuskulatur, dyp brystkasse og godt opptrukket buk. Den har rett rygglinje og buet lendeparti. Halen er lang og bæres sabelformet. Hodet er langt og smalt (kileformet) og har rosenformede hengeører.
Pelsen er kort og glatt, men tykkere på vinteren. Alle farger er tillatt, også partifarget (flekket) og brindlet (tigret).
Hanner blir ca. 65–70 cm i skulderhøyde, tispene noe mindre. Vekten ligger normalt på ca. 30 kg hos hanner og ca. 25 kg hos tisper.
Bruksområde
redigerTradisjonelt er dette en hetsende jakthund på småvilt, rev og hjortedyr, men rasen har også vist seg dugelig på sporing. I Norge er den først og fremst en ypperlig familie- og utstillingshund.
Lynne og væremåte
redigerUngarsk mynde er en tøff, aktiv og svært besluttsom hunderase. Den er meget sosial og regnes som flink med sin egen families barn, men er gjerne noe skeptisk til fremmede. Den blir en ypperlig familiehund, som ikke gjør så mye av seg innendørs. Man må imidlertid regne med å gi den en del mosjon. Den trenger en tydelig, men tålmodig leder og kan være noe følsom av natur.
Annet
redigerRasen er følsom for kulde, og bør børstes to ganger i uken.