Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve

norsk tekstilkunstner

Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve (1868–1951) var en norsk tekstilkunstner og forfatter.[5]

Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve
Født26. mai 1868[1][2][3]Rediger på Wikidata
Vang
Død2. apr. 1951[4]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo
BeskjeftigelseTekstilkunstner, vever Rediger på Wikidata
FarMathias Sigwardt Greve
SøskenBredo Greve
Signe Greve Dal
NasjonalitetNorge
Elev avAugusta Christensen

Ulrikke Greve fotografert ca. 1935 under arbeid med en av billedvevene til Hardråde-rommet i Oslo rådhus. Fotografiet inngår i Oslo Museums Byhistoriske samling.

Familie

rediger

Hun var datter av sykehusdirektør Mathias Sigwardt Greve (1832–1912) og Blanca Olivia Juell (1836–1918), se slekten Greve. Hun var søster til blant andre arkitekten Bredo Greve og forfatteren Signe Greve Dal.

Fra 1895 til 1902 var hun gift med apotekeren Carl Mathias Ulstrup Dahle.[6]

Utdannelse

rediger

I 1892 hadde hun tatt apotekereksamen.[6] Imidlertid kom hun ikke til å fortsette på denne vei. Gjennom sin far var hun tidlig blitt interessert i kunsthandverk, særlig i tekstilkunst, og gikk snart helt over til dette fag.

Tekstilkunst

rediger

Hun ble i 1900 bestyrer av Nordenfjeldske kunstindustrimuseums vevskole, Trondheim. Fra 1905 hadde hun eget atelier i Oslo. Hun utførte tepper etter kartonger av blant annet Gerhard Munthe, Arne Kavli, Sverre Pettersen og egne komposisjoner. I 1904 hadde hun en utstilling i Christiania der hun stilte ut tretten billedtepper laget etter Munthes kartonger. Disse arbeidene vant stor anerkjennelse, og ble valgt ut til å representere Norge på Verdensutstillingen i St. Louis i 1904. Greves tekstilkunst ble også vist på Verdensutstillingen i Liège i 1905. På begge utstillingene ble hennes arbeider belønnet med en gullmedalje.[6]

Greve vevet teppene som utsmykker Hardråderommet i Oslo rådhus. Utkastene til teppene, som ble kalt («tjeldinger»), var tegnet av Axel Revold. Intensjonen var at teppene skulle gjenspeile hvordan man utsmykket representasjonsrom i middelalderen. Det første teppet skildrer Harald Hardrådes fall ved Stamford Bridge i England i 1066. Teppet er utført i middelalderstil etter en miniatyr av Matteus av Paris fra 1200-tallet. På motsatt side av rommet henger tepper som skildrer Harald som Oslos grunnlegger.

Arbeider av Ulrikke Greve ble innkjøpt av blant andre Kunstindustrimuseet i Oslo og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Oppslagsverket Gyldendals store konversasjonsleksikon fra 1959 trekker frem flere av hennes arbeider i sin omtale av Ulrikke Greve:

«Blant hennes vevarbeider kan nevnes Den blå skog etter Kavlis maleri, Osloteppet etter kartong av Sverre Pettersen, et teppe etter egen komposisjon skjenket av den norske stat til Der internasjonale arbeidsbyrå i Genève og to tepper etter Revolds kartonger i Oslo Rådhus.» [7]

Osloteppet ble vevet til Foreningen Brukskunsts paviljong på Bergensutstillingen i 1928.[8] Det kom deretter i Oslo Håndverks- og Industriforenings eie, og er avbildet på s. 343 i verket Norsk Kunsthistorie (1983).[8]

Forfatterskap

rediger

Ulrikke Greve interesserte seg også for litteratur og ga selv ut noen få skjønnlitterære verk. Debuten i 1890 bar betegnelsen «novelle» på tittelbladet. Boken er imidlertid på 178 sider, og fortellingen er oppdelt i flere avsnitt. Hennes andre og siste utgivne verk var til sammenligning på 158 sider, og bar betegnelsen «roman».

Debutnovellen ble gjenstand for en kort anmeldelse i avisen Fredriksstad Tilskuer i november 1890. Anmelderen var lunken til verket:

„«Naar man er ung», Novelle af Ulrikke Greve, H. Aschehoug & Co.s Forlag, er tydeligvis et Debutarbeide og bør som saadant ikke bedømmes for strengt. Det tør ogsaa hænde, at den lille Novelle, trods sin Ubetydelighed og sine Feil, kan indebære Løfter og vidne om noget Talent, men vi skulde dog ønsket, at Talentet havde faaet Anledning til at vise sig noget mere, inden Forfatterindens Forsøg var overgivet til Offentligheden.“[9]

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Ulrikke Eleonore Greve, FemBio-ID 11787, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ulrikke_Greve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, oppført som Ulrikke Greve, KulturNav-ID 23b64a40-a1ee-49de-93fd-ec6a9f257ce4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Liv Klakegg Dahlin, Ulrikke Greve i Store norske leksikon.
  6. ^ a b c «Ulrikke Greve». Hvem er Hvem? / 1948 (på norsk). runeberg.org. s. 179-180. Besøkt 13. august 2017. 
  7. ^ Schieldrop, Edgar B.; Eskeland, Arnold; Bull, Francis (1959). Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. s. 2199. 
  8. ^ a b Berg, Knut (1983). Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 341. ISBN 8205122709. 
  9. ^ Fredriksstad Tilskuer 1890.11.25. Norge; Østfold; Fredrikstad. 25. november 1890. 

Litteratur

rediger
  • Ingstad, Olav: Slekten Greve. Bergen (1943).