Åpne hovedmenyen
Ulrik Frederik de Cicignon
Ulrik Fredrik Cicignon.JPG
Født1698
Død1772
Far Frederik Christopher de Cicignon
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Norge, Danmark
Juliane Ernestine de Cicignons «talende våpen» med tre svanehalser i skjoldet i Solum kirke.

Ulrik Frederik de Cicignon (født 1698 antagelig på Akershus festning i Christiania, død 8. juni 1772 i Sønderborg[1][2][3]) var en dansk-norsk general, godseier og stiftamtmann i Bergen fra 1749 til 1766. Fra 1744 til 1746 eide han Frogner Hovedgård. Han arvet Søndre Frogner og kjøpte Nordre Frogner av sin slektning Johan Henrik Garmann, og samlet de to gårdene til én eiendom. Han er for ettertiden kjent for å ha vært en av de sentrale aktørene i strilekrigen i Bergen.

SlektRediger

Han tilhørte en adelsslekt fra Luxembourg og var sønn av generalmajor Frederik Christoph de Cicignon (ca. 1667–1719) og Karen Hausmann (1682–1744). Han var sønnesønn av general Johan Caspar de Cicignon og dattersønn av kommanderende general i Norge Casper Herman Hausmann.

Cicignon ble 14. august 1733 gift med sin kusine Nicolaina Antoinette von Brügmann (også skrevet Brüggemann) (1717-1759), datter av oberstløytnant Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm og Østergård (død 1736) og Margrethe Vilhelmine Hausmann (død 1717). De to var foreldre til Juliane Ernestine de Cicignon (1744—1799) gift med amtmann Fredrik Georg Adeler (1736-1810), Gjemsø kloster.

Slektene Cicignons, Brügmanns og Adelers våpenskjold er malt på gallerifronten i Solum kirke som Frederik Georg Adeler fikk oppført i 1766.

Han bodde de siste årene av livet i Danmark.

ReferanserRediger

  1. ^ Nicolay Nicolaysen , norska stiftelser , III, 575. 882:e
  2. ^ «Ulrik Frederik de Cicignon». geni_family_tree. Besøkt 21. mars 2015. 
  3. ^ Magne Njåstad. «Ulrik Frederik de Cicignon». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 15. juli 2016. 

LitteraturRediger

  • Thoralf Gjone: «Kirke, prester og menighetsliv» i Solum bygds historie. Bind I Bygdehistorie, Skien 1965, side 287 ff
  • Hans Cappelen:«Fordums pomp og prakt. Solum kirke i privat eie til 1850-årene», Varden 24.3.1962 (om våpenskjold på gallerifronten og kirkestolen på veggen)
  • Hans Cappelen: «Talende våpenskjold», Varden 2.7.1966 (om identifisering av våpenet til Brügmann på gallerifronten)

Eksterne lenkerRediger