USAs anti-ballistiske missilforsvar

USAs anti-ballistiske missilforsvar (engelsk: United States national missile defense (NMD) er en fellesbetegnelse for en type missilforsvar ment å skjerme hele USA mot innkommende missiler, for eksempel interkontinentale ballistiske missiler (ICBMs) eller andre ballistiske missiler (SLBM).

Logoen til Missile Defense divisjon av Nasjonalgarden, en del av det moderne amerikanske missilforsvarssystemet
Bærerakett (PLV) frakter en prototype exoatmosfærisk anti-missil-missil som blir skutt opp fra Meck Øya på Kwajalein Missile Range den 3. desember 2001, for å ødelegge et ballistisk missil over det sentrale Stillehavet.

Dette er også brukt til å referere til den amerikanske landsdekkende antimissile programmet USA har utviklet siden 1990-tallet. Etter omdøping i 2002, refererer nå begrepet til hele programmet, ikke bare bakke-baserte avskjæringsmissiler og tilhørende fasiliteter.[1].

Andre elementer som ennå ikke er integrert i NMD kan inneholde anti-ballistiske missiler, eller sjø-baserte, verdensrom-baserte, laser, og missilsystemer i stor høyde . NMD programmet er begrenset i omfang og er utformet for å møte et relativt lite ICBM-angrep fra en mindre sofistikert motstander. I motsetning til den tidligere Strategic Defense Initiative program, er ikke NMD designet for å være et robust skjold mot et massisvt angrep fra en teknisk avansert motstander.

Gjeldende NMD-program rediger

I 1990-årene og tidlig i det 21. århundre, har NMD har endret seg til mer beskjedne mål om å hindre at USA kan bli underlagt kjernefysisk utpressing eller kjernefysisk terrorisme av en såkalt "rogue state".

Systemet administreres av Missile Defense Agency. Det er flere andre etater og militære kommandoer som spiller en rolle, for eksempel United States Army Space - og Missile Defense Command.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger