Uniform Resource Identifier
En uniform ressursidentifikator (URI, engelsk: «Uniform Resource Identifier») er en kompakt streng av tegn som identifiserer en abstrakt eller fysisk ressurs. En URI kan videre klassifiseres som en lokator eller et navn, eller begge deler.[1]
Uniform Resource Identifier var opprinnelig kalt Universal Resource Identifiers, og ble spesifisert i RFC 1630 av Tim Berners-Lee i 1994. URI-spesifikasjonen definerer en felles syntaks for identifisering og adressering av objekter på Internett. Uniform Resource Locator (uniform ressurlokator, URL) og Uniform Resource Name (uniformt ressursnavn, URN) er begge mer spesifikke former av URI.
Mens URI-er kun tillater ASCII-tegn, støtter den nye IRI-standarden (internasjonalisert ressursidentifikator, engelsk: «Internationalized Resource Identifier») hele det langt større Unicode-tegnsettet.
URI i forhold til URN og URL
rediger
En URI kan bli klassifisert som en lokator (URL) eller et navn (URN) eller begge deler (URI).
En URN er tilsvarende en persons navn eller personnummer, mens en URL er tilsvarende hans eller hennes gateadresse. En URN definerer objektets identitet, mens URL-en gir en metode for å finne objektet.
En typisk URN er ISBN-systemet. ISBN 9788205248939 (URN:ISBN:9788205248939) refererer en unik versjon av Hamsuns Sult. For å finne frem til dette objektet, for å lese boken, så trenger man også å vite dets plassering; en URL. URL-en til dette objektet kan f.eks være file:///C:/MyDocuments/Sult.pdf som refererer til en elektronisk fil lagret lokalt på platelageret i en hjemmedatamaskin. URN-er og URL-er utfyller mao. hverandre.
På samme måte kan en internasjonalisert ressursidentifikator (IRI) bli klassifisert som en lokator (IRL) eller et navn (IRN) eller begge deler (IRI).
Syntaks
redigerEn URI består av to deler, et skjemanavn og en skjemaspesifikk streng, adskilt av et kolon. Man har f.eks skjemanavn som mailto, http og ftp, som hver definerer sine egen syntaks for hvordan en gyldig adresse ser ut.
Skjemanavnet er ofte det samme som, eller basert på protokollnavnet. Det er dog ikke noen regel som tilsier at det må være slik.
Selv om den skjemaspesifikke delen av en URI defineres av spesifikasjonen for det skjemaet, så er det det også fastsatt enkelte regler i URI-spesifikasjonen for gyldige tegn, og hvordan man kan kode spesialtegn.[2]
Et annet eksempel
redigerMusikkprogrammet Spotify bruker URI til å identifisere musikk og album lett tilgjengelig. Et eksempel på dette er "spotify:track:70mSIaKV6BQsQ2cWL0dKwa" som refererer til "Peer Gynt - In The Hall Of The Mountain King" av Edvard Grieg. Ved bruk av URI, vil det bli enklere for forbrukeren å søke etter sanger og albumer, samt å dele dette via sosiale nettjenester som det hovedsakelig i dette tilfellet er bygget for.
Referanser
rediger- ^ Trond Aalberg og Knut Hegna (2000). Arkitektur for digitale bibliotek (PDF). s. 91. ISBN 82-7729-027-6. Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2007.
- ^ RFC 2396