Tysktime (orig: Deutschstunde) er gjennombruddsromanen til Siegfried Lenz. Boken kom ut i 1968, og den norske oversettelsen kom ut i 1969.

Boken handler om maleren Emil Noldes malerforbud under nasjonalsosialistene, om skyld og plikt på bakgrunn av konflikter i tiden med Adolf Hitler.

HandlingRediger

Siggi Jepsen (som forteller historien) er en innsatt ved et fengsel for kriminelle ungdommer, og blir tvunget til å skrive et essay. I essayet beskriver Siggi ungdomstiden i Nazi-Tyskland hvor faren hans, en politimann, forsøker å gjøre sin plikt, selv når han får ordre om å frata sin tidligere barndomsvenn, den ekspresjonistiske maleren Max Nansen, sitt yrke. Denne ordren kom fordi nazistene forbød ekspresjonisme som «degenerert kunst» eller Entartete Kunst, og nazistene fornektet kunstnere som holdt på med denne typen kunst.

Etter slutten av andre verdenskrig blir Jepsen Senior internert for en kortere periode, og deretter reinstallert som politimann i landlige delstaten Schleswig-Holstein. Men Siggi forsøker samtidig å redde malerier som han tror står i fare for å bli ødelagt. Men faren oppdager hva han holder på med, og sørger for at sønnen blir arrestert for kunst-tyveri. Når han ble tvunget til å skrive dette essayet i løpet av hans periode i ungdomsfengslet i nærheten av Hamburg, kommer flere minner fra barndommen til overflaten.

 Denne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.