Sløyfe (klesplagg)

(Omdirigert fra «Tversoversløyfe»)

Sløyfe, flue, tversover eller tversoversløyfe er et drakttilbehør i form av et pyntebånd som knyttes omkring halsen med en bred knute og flate løkker foran. Sløyfer er vanlig i tradisjonell vestlig mannsdrakt på samme måte som slips; de knyttes rundt kragenskjorter og bæres som pynt til finere antrekk og enkelte uniformer.

Moderne, ferdigknyttet sløyfe av fløyel utstyrt med strikk og hekter.
To måter å knytte en halssløyfe på.

Plagget stammer fra tidligere tiders skjerf og halsbind som ble brukt for å holde varmen og lukke åpne skjorter. Tynne og smale halskluter ble knyttet fast med praktiske sløyfeknuter som er lett å løsne. Plaggene endret seg med klesmoten og utviklet seg på 1600-tallet og framover til blant annet kalvekryss, halstørkler med kniplinger, og kravater, forseggjorte, knyttede herrehalstørkler som ble forløperne til moderne sløyfer og slips. I dag brukes plagget bare som pynt. Det er vanlig å kjøpe ferdigknyttede sløyfer som festes med strikk og hekte.

Historikk

rediger
 
Forløperen for moderne sløyfer er kravaten, knyttede herrehalstørkler som kom på moten i Europa fra 1600-tallet. Jacques-Louis Davids selvportrett fra 1794 viser en ung franskmann moteriktig kledt i hvitt halsbind knyttet med stor sløyfe og lange, løse ender omkring en stor skjortekrage (en tidlig «fadermorder»).

Sløyfer og slips fikk sin moderne form ved midten av 1800-tallet. Utformingen av skjortekravene gjorde at man måtte lage tynnere og smalere halsbind enn det man hadde brukt før. En slags sløyfer hadde imidlertid blitt brukt lang tid i forveien og kan spores tilbake til kravatene. Det var knyttede halstørkler som oppstod i den franske militærmoten på 1600-tallet, og som ble båret som sivilt plagg fram til første verdenskrig.

Sløyfe var meget vanlig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bortsett fra en kort renessanse i 1960-årene ble sløyfen etter hvert helt erstattet av slipset (som nå også langt på vei er gått ut av bruk). Sløyfe brukes i dag mest til smoking eller livkjole.

Sløyfer kan være laget av hvilket som helst tekstilmateriale, men de fleste er laget av silke, polyester, bomull, eller en blanding av stoffer. Farger og mønstre varierer stort.

Bruk av sløyfer i tradisjonell klesnorm

rediger
For- og bakside av klassisk sløyfe i bomullspiké som tilbehør til «kjole og hvitt», gallaantrekket i tradisjonell europeisk klesnorm. Antrekket kalles på engelsk «white tie» til forskjell fra «black tie», på norsk kalt smoking.

Innen etablert vestlig kleskode skal det brukes hvit sløyfe til kjole og hvitt, også omtalt som «galla», og svart sløyfe til smoking. Disse antrekkene kalles på engelsk henholdsvis «white tie» og «black tie». Til dress tillates vanligvis sløyfe eller slips i valgfritt mønster og farge.

Sløyfer som dekorelement i drakter og frisyrer

rediger

Sløyfer har også vært brukt som fastsydd dekorasjon på andre plagg, for eksempel på herrefrakker og kvinnekjoler i den overdådige klesmoten på 1600- og 17-tallet.

Det har også vært vanlig å bruke sløyfebånd som pynt i hårfrisyrer og på hodeplagg for jenter og kvinner. Hårbånd knyttet med sløyfer har særlig blitt brukt av barn og unge jenter. Sløyfer i håret har tradisjonelt blitt forbundet med noe pyntet og velstelt, barnlig og feminint. Det er fortsatt del av skoleuniformer flere steder i verden.

Damebluser med sløyfe

rediger

Bluser med sløyfe i halsen har vært vanlig plagg i den vestlige verdens kvinnemote fra slutten av 1800-tallet. Slike knytebluser har i perioder siden representert en konservativ og tekkelig mote. Da Sara Danius’ trakk seg som sekretær for Svenska Akademien, som blant annet deler ut nobelprisen i litteratur, i forbindelse med en overgrepsskandale i svensk kulturelite, ble «knytblus», som er Danius‘ signaturplagg, et politisk symbol for støtte til henne og #metoo-bevegelsen.[trenger referanse]

Kjente sløyfebrukere

rediger

Winston Churchill og Alfred Kinsey var kjente sløyfebrukere. Blant Norges mest profilerte sløyfebrukere i nyere tid var professor Per Fugelli og politimester Carl Mentz Rynning-Tønnesen.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger