Tuotilo av Sankt Gallen
Den hellige Tuotilo (Tutilo, Tutilo av Gallen, Tutilo av Sankt Gallen; født ca 850 i Alemannia, død 27. april 915) var en benediktinermunk og komponist, maler, musiker, dikter, arkitekt, skulptør og metallkunstner.
| Tuotilo av Sankt Gallen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 850[1] Alamannia | ||
| Død | 915 Sankt Gallen | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, lyriker, Christian monk | ||
| Nasjonalitet | Alamannia | ||
Liv og virke
redigerHan ble født i det alemanniske Tyskland,[2] var stor og kraftig av kroppsbygning, og en utmerket bokser. Han var alltid i godt lune og vel til sinns, og alment godt likt.[3] Han fikk sin utdannelse St. Gallen, fra Ivo (i de frie kunster) og fra irlenderen Moengall, som underviste ved klosterskolen.[4] Han var venn av Notker av St. Gallen, som han hadde studert musikk sammen med under Moengall. Han ble ikke bare utdannet ved abbediet St. Gallen, men ble munk der.
Tuotilo var poet, hymnist, arkitekt, maler, skulptør, metallarbeider og komponist. Hansk kunstneriske interesser omfattet også musikk og illuminering av bøker.[5]
Tuotilo hade gode talegaver, talte vel og hadde en god musikalsk stemme, var god i treskjæring, og en dyktig illuminatør. Likesom de fleste av de tørste munkene i St. Gallen-klosterrt var han en god musiker, som var like dyktig på trompet som på harpe. Ved siden av å unservise i musikk på den øvre skole for adelens sønner, var han tutor i klassiske fag, og kune preke på både latin og gresk. Men hans hovedbragder var innen musikk og maleri, og det er for dette han ihukommes i ettertiden. Han var svært etterspurt i samtiden og med sin abbeds tillatelse reiste han til fjerne steder. En av hans prisede statuer var av Jomfru Maria, for katedralen i Metz. Dessuten var han matematiker og astronom, konstruerte en astrolab eller orrery, som viste planetenes baner.[3]
Tuotilos musikk
redigerTuotilo spilte en rekke instrumenter, blant dem harpe. Den kirkelige festdramaturgis historie begynner med den trope som synges som introitus til den hellige messe på påskesøndag. Den stammer fra et manuskript fra Sankt Gallen som er blitt datert til Tuotilos tid. Ifølge Ekkehard IVs katalog i Casus sancti Galli er Tuotilo opphavsmannen bak fem troper; ytterligere forskning tillegger ham ytterligere fem troper.[6] Noen av dem forefinnes i moderne edisjoner.[7]
Tuotilos kunst
redigerJames Midgley Clark påpeier at de mest interessante artefakter ved klosteret St. Gallen Abbey i Svesit er elfenbenstavlene attribuert til Tuotilo og som utgjør omslagsdekket til Evangelium Longum.[5] Tuotilos malerier er å finne i Konstanz, Metz, St. Gallen og Mainz.
Venerasjon
redigerTuotilo ble gravlagt i et kapell dedisert til den hellige Katarina i St. Gallen, som senere skulle bære hans havn. Hans minnedag er 28. mars 28. St. Tuotilo er vernehelgen for talepedagoger.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 100963471, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ifølge sin biograf, som bygget sin skildring på Ekkehard IV, var Tuotilo av alemannisk opphav, se Rüsch, Ernst Gerhard: Tuotilo. Mönch und Künstler. Beiträge zur Kenntnis seiner Persönlichkeit (St. Gallen, 1953).
- ^ a b Bradley, John W. "Illuminated Manuscripts"
- ^ Kampers, Franz, og Klemens Löffler: "Notker", i: The Catholic Encyclopedia vol. 11 (New York: Robert Appleton Company, 1911). 23. mai 2013
- ^ a b Mellby, Julie L.: "S. Gallus panem porrigit urso", in: Graphic Arts (Princeton University Library), 22. mai 2012
- ^ Liste i Klaper, Michael: "Tuotilo", i: Die Musik in Geschichte und Gegenwart (MGG2), biografisk del, bind 16, red. Ludwig Finscher (Kassel: Bärenreiter, 2006), cc. 1120–1.
- ^ Arlt, Wulf: "Komponieren im Galluskloster um 900. Tuotilos Tropen 'Hodie cantandus est' zur Weihnacht und 'Quoniam dominus Iesus Christus' zum Fest des Iohannes evangelista", i: Schweizerisches Jahrbuch für Musikwissenschaft, Neue Folge, bind 15 (1995), ssp. 41–70.