Tullus Hostilius var en mytisk romersk konge, og ifølge romersk tradisjon den tredje i rekkefølgen av konger. I sin regjering tradisjonelt plassert fra 673–642 f.Kr.[1] skal han ifølge overleveringene ha gått til krig mot Alba Longa, og i en senere krig mot byen skal han ha henrettet albanerlederen Mettius Fufetius ved å knytte hans armer og ben til fire hester og få dem til å rive ham i stykker. Hostilius skal også ha jevnet Alba Longa med jorda, og innlemmet befolkningen i Roma. Han skal etter sigende ha blitt drept etter et lyn sent av guden Jupiter selv slo ned i hans hjem, etter at han hadde forsømt gudene og kulten.[2]

Tullus Hostilius, kunstnerisk fremstilling fra 1500-tallet, av Guillaume Rouillé

Senatsbygget Curia Hostilia skal ha vært konstruert og oppkalt etter ham.[2]

Historisiteten til de fire første kongene av Roma er omdiskutert, og mange historikere anser de som utelukkende mytiske skikkelser.[1]

Navn rediger

Hostilius betyr «fremmed» eller «fiendtlig», jamfør det beslektede engelske ordet hostility – «fiendtlighet», «fiendskap». Hans navn virker knyttet til hans regjering, da han fremstår som en krigerkonge.[2]

Historie rediger

Utdypende artikkel: Krigene mellom Roma og Alba Longa

 
La Victoire de Tullus Hostilius sur les forces de Veies et de Fidena – moderne fresko

Tullus Hostilius skal ha etterfulgt kongen Numa Pompilius, og ble med det den tredje romerske konge. Livius hevdet at han følte at samfunnet ble svekket av rolig liv, og lette dermed etter å starte nye kriger.[3] Ikke lenge etter sin tiltredelse erklærte romerne krig mot byen Alba Longa, en krig som, etter en lengre stillingskrig, skulle avgjøres ved at et sett trillinger skulle duellere til døden ved sverd. En avtale mellom byene sa dermed at vinneren skulle herske over den tapende parts by i fred og ro. Horatiene (Horatii) fra Roma og curiatene (Curiatii) fra Alba Longa møttes i kamp, og etter at to av de romerske brødrene døde begynte den siste gjenlevende broren å løpe; med dette utmattet han og beseiret de sårede albanerbrødrene én etter én.[4]

Selv om dette bekreftet romersk herredømme over Alba Longa underkastet ikke albanerne seg helt, og deres leder Mettius forsøkte seg på en form for dobbeltspill i en ny krig mot Veii og Fidenae. Tradisjonen forteller da at Tullus fikk Alba jevnet med jorden, og flyttet befolkningen til Roma – noe som fordoblet Romas befolkning. Tullus henrettet også Mettius ved å binde hans armer og ben til fire hester og lot de rive ham i stykker – ifølge Livius den siste gangen denne straffemetoden ble brukt.[2] De fremste slektene fra Alba Longa ble innlemmet i senatet, blant annet julierne, og senatsbygget Curia Hostilia ble konstruert av og oppkalt etter ham.[2]

Hostilius ble ifølge tradisjonen etterfulgt av Ancus Marcius, angivelig Numa Pompilius' barnebarn, som ble valgt for å ta bedre vare på gudene enn Hostilius hadde gjort.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Iddeng, Jon Wikene. (2013, 9. november). Tullus Hostilius. I Store norske leksikon. Hentet 23. mai 2016 fra https://snl.no/Tullus_Hostilius.
  2. ^ a b c d e Iddeng, s. 50
  3. ^ Iddeng, s. 48–49
  4. ^ Iddeng, s. 49
  5. ^ Iddeng, s. 51

Litteratur rediger