Tsentralna rada

tidligere parlament i Ukraina

Tsentralna rada (ukrainsk: Центральна Рада; norsk: Sentralrådet) var det øverste politiske organet i Den ukrainske folkerepublikk fra 1917 til 1918.

Tsentralna rada holdt sine møter i bygningen som i dag er kjent som Kyiv-lærernes hus og som også huser et museum for den ukrainske revolusjonen 1917 til 1921.
Generalsekretariatet for Tsentralna rada, avbildet 5. juli 1917. Volodymyr Vynnytsjenko sentralt i første rekke.

Tsentralna rada ble etablert 17. mars 1917, etter initiativ fra Det progressive ukrainske selskap og andre politiske partier. Mykhailo Hrusjevskyj ble in absentia valgt som leder. Innledningsvis besto Tsentralna rada av politiske, sosiale og profesjonelle organisasjoner. Etter nasjonalkongressen (Vseukrainskyi Natsionalnyi Kongres) 17.–21. april 1917, besto rådet av 150 personer, valgt fra politiske, kulturelle og profesjonelle organisasjoner, og representanter fra provinsene (gubernija).[1] Fra 21. til 28. september 1917 holdt Tsentralna rada en russisk folkekongress i Kyiv. Under kongressen møtte hviterussere, burjater, georgiere, estere, jøder, latviere, krimtartarer, moldovere, donkosakker og kosakker.[2]

Tsentralna rada vedtok i løpet av perioden det eksisterte, fire universelle erklæringer:[3]

  1. I den første erklæringen fra 23. juni 1917, krevde forsamlingen ukrainsk autonomi i Russland. Det ble fremsatt krav om et eget parlament valgt av det ukrainske folk.
  2. Den andre erklæring ble gitt 16. juli 1917 og inneholdt regler om at minoritetene i Ukraina skulle være representert i parlamentet. Ukraina skulle opprette egne, militære enheter, med tillatelse fra Russlands militære ledelse.
  3. Den tredje erklæringen ble gitt 30. november 1917. I denne ble Den ukrainske folkerepublikk proklamert, men innenfor en russisk føderasjon.
  4. Den fjerde erklæringen kom 22. januar 1918, og dermed etter utbruddet av den ukrainsk-sovjetiske krig 17. desember 1917. I erklæringen ble det proklamert en selvstendig, ukrainsk stat.

Etter inngåelsen av fredstraktaten i Brest-Litovsk 9. februar 1918 mellom Den ukrainske folkerepublikken og Sentralmaktene, overtok den tyske armeen de områdene som bolsjevikene hadde kontrollert. Tyskerne kom imidlertid raskt i konflikt med ukrainerne. Den 28. april brøt tyske tropper inn i Tsentralna rada og arresterte to ukrainske regjeringsmedlemmer. Dagen etter, 29. april, ble det med tyskernes bistand gjennomført et kupp, der Pavlo Skoropadskyj ble innsatt som hetman. Deretter ble Tsentralna rada erklært for opphevet, sammen med lovene som det hadde vedtatt.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Central rada». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 13. april 2022. 
  2. ^ «Congress of the Peoples of Russia». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 13. april 2022. 
  3. ^ «Universals of the Central rada». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 13. april 2022.