Et tross (via middelnedertysk trosse, fra fransk trousse «pakke, bunt») er et militært reisegods, og i utvidet betydning også personer som følger en hærs tren.[1]

I eldre tider omfattet europeiske hærer et stort nærvær av kvinner i felt, og disse ble da betegnet som tross. I middelalderen var det normalt i hele Europa at hæren ble fulgt av kvinner i felt.[2] Disse besto av ektefeller til både offiserer og soldater, prostituerte kvinner, og kvinner som livnærte seg av å vaske, sy, lage mat, og selge andre husholdningstjenester.[2] Ettersom de militære myndighetene i eldre tid ikke tilbød soldatene noen felles bespisning eller andre fornødenheter, var det opp til den enkelte soldat å selv sørge for mat og klær, og ettersom mattilberedning, vask, søm, helsetjenester og andre husholdningsgjøremål ikke var ansett å være tilbørlige for menn, ble disse gjøremålene ivaretatt av kvinner som fulgte hæren, i dagligtale kalt «trosset». Kvinnene ble oppfattet som nødvendige for hærens husholdssystem og ansett som en selvsagt del av det militære livet, selv om de periodevis ble utsatt for harde restriksjoner. De kvinner som solgte fornødenheter og seksuelle tjenester ble dessuten ansett å være en viktig del av den militære disiplinen, ettersom de ble oppfattet å utgjøre en dempende effekt på de plyndringer og seksuelle overgrep på lokalbefolkningen som ellers kunne bli en uunnvikelig konsekvens.[2] Med fremveksten av de nasjonale hærene på 1500-tallet ble kvinnenes nærvær regulert, og en vanlig trend var at soldathustruene ble fremhevet, mens de prostituerte kvinnene og andre som ikke var gift med soldater ble utestengt.[2]

SverigeRediger

I Sverige var trosset i lang tid meget omfattende. På 1600-tallet inngikk en stor del av mannskapets familier i trosset, mens det først kun hadde inneholdt mannskapets egne eiendeler, telt og mat. Med indelningsverket hadde gårdeiere (rotehållare og rusthållare) ansvar for å anskaffe og underholde trosset for mannskapet ved regimentene. For øvrig ble det anskaffet av kronen eller av offiserene i spørsmålet om hester og utrustning.

Størrelsen på trosset ble bestemt gjennom tågordningen. Foruten det reglementerte trosset kunne et særskilt tross av mat og lignende føres med.

Ordet tross anvendes i moderne tid i navnet på militære avdelinger som har forpleining som hovedoppgave.

ReferanserRediger

  1. ^ [1]
  2. ^ a b c d Sjöberg, Maria: Kvinnor i fält 1550-1850