Wikipedia

Tropico (videospillserie)

(Omdirigert fra «Tropico (spill)»)

Tropico er et videospillserie med simulatorspill hvor man bygger og regjerer over sin egen bananrepublikk, først utviklet av PopTop Software og utgitt av Gathering of Developers i april 2001, men overtatt av Haemimont Games og Kalypso Media fra 2008.[1] Feral Interactive utgav det første spillet i 2001 for Mac OS X. I spillene i serien tar spilleren rollen som «El Presidente» som skal styre en øy i karibien - unntatt i Tropico 2 der du er pirat-konge.

Tropico
UtviklerPopTop Software
Feral Interactive (Mac) og Haemimont Games
UtgiverGathering of Developers (Windows)
MacSoft (Mac)
Feral Interactive (Mac) og Kalypso Media
SkaperPhil Steinmeyer
ProdusentChris Lacey
SerieTropico
PlattformXbox 360, Microsoft Windows, Mac OS X
UtgivelseCanada 21. april 2001, USA 24. april 2001, Tyskland: 27. april 2001
SjangerPolitikk-simulator og byggespill
ModusEnspiller
Den fiktive republikken Tropicos flagg

Spillene gir en satirisk og humoristisk fremstilling av en stat med både demokratiske og totalitære trekk som er sterkt avhengig av utenlandske selskaper og verdens supermakter. Øyas sterke leder «El Presidente», må sjonglere økonomi og politikk for å forbli ved makten gjennom hele spillet.

Tropico-serien består nå (juli 2016) av 5 spill som alle går ut på å bygge å regjere, men der forutsetningene er litt forskjellige fra spill til spill.

Tropico 2: Pirate Cove kom 11. april 2003 [2], Tropico 3 kom 24. september 2009 [3], Tropico 4 den 1. september 2011 [4] og Tropico 5 kom 23. mai 2014 [5]

Spillet rediger

Det viktigste i Tropico er å bli ved makten - for enhver pris. Dersom øyas mange politiske fraksjoner snur seg mot deg og du mister folkets oppslutning kan du bli avsatt dersom det holdes et fritt valg. Ulykkelige innbyggere kan bli rebeller som med makt forsøker å avsette presidenten, og misfornøyde militære kan gjøre et coup d'état. Misfornøyde supermakter kan invadere øya, og i Tropico 4 og 5 kan misfornøyde innbyggere gå til streik eller blokkere viktige bygninger på øya.

En dyktig leder må enten imøtekomme massenes krav og sikre flertall for sitt styre, aleternativt jukse eller fullstendig avskaffe frie valg og bruke bestikkelser, fengsling eller drap for å holde viktige fraksjonsledere i sjakk. Politikken for øya bestemmes ut fra edikter, som kan kunngjøres når man har møtt forutsetningene som ofte er i form av penger og/eller bygninger. Eksempler kan være dyre skatteletter, lesekampanjer, som forutsetter at man har minst en skole, eller innføring av hemmelig politi eller militær unntakstillstand.

Tropico kan spilles på en tilfeldig øy som kan tilpasses ut fra spillerens ønsker. Politisk og økonomisk vanskelighetsgrad kan endres for å tilpasse spillet til øyas naturressurser og spillerens ønsker. I spillene som har kampanjemodus kan disse øyene ikke endres.

Modus rediger

Tropico kan spilles som scenario, som kampanje eller som et brukertilpasset spill på en tilfeldig øy.

  • Et scenario har egne kriterier for hva som skal til for å vinne, og er normalt vanskeligere enn et tilpasset spill.
  • Kampanjemodus kom i Tropico 2 og består av flere spill som henger mer eller mindre sammen. I Tropico 4 består hoved-kampanjen av 20 oppdrag på 10 øyer. I Tropico 5 brer kampanjen seg over flere tidsperioder med forskjellige stormakter, teknologier og ressursbehov.
  • Tilpassede spill gir mulighet til å endre topografi og ressursene på øya, samt hvor lenge man vil regjere over øya og hva som skal til for å vinne.

Spillene inneholder også en opplæringsmodus som lærer nye spillere de grunnleggende prinsippene i spillet.

Politikk og fraksjoner rediger

Alle innbyggerne i Tropico er individer med primære behov og politiske preferanser, med mot, intelligens og lederegenskaper. Man kan for eksempel være litt religiøs, litt intellektuell og mye kommunist, eller en militaristisk miljøforkjemper. En intellektuell vil helst jobbe innen opplæring eller forskning, så fraksjonslederne vil normalt arbeide innenfor yrker som er typiske for fraksjonen. I Tropico 5 har hver fraksjon egne ønsker for lovgivningen, så mens kommunistene bryr seg om alle aspekter ved lovgivningen tar de religiøse ikke stilling til innvandring, verneplikt eller økonomisk politikk, men bryr seg mye om edikter om prevensjon eller alkohol.

Forholdet til kommunistene og kapitalistene vil også påvirke forholdet til Sovjet og USA som er ekstra viktige fordi de bidrar med direkte økonomisk bistand. I Tropico 4 introduseres «nøytrale» makter som Kina, EU og midtøsten. Disse kan bidra positivt dersom forholdet er godt, men «El Presidente» må stadig velge side i utenrikspolitiske konflikter, så det er vanskelig å være venner med alle.

Misfornøyde fraksjonsledere med mot og lederegenskaper kan lede et opprør mot «El Presidente», mens motkandidater med intelligens og lederegenskaper kan være vanskelige å slå i et fritt valg. Et unntak er Tropico 2 der fraksjonene spiller en mindre viktig rolle.

  • Kommunistene bryr seg om gode boliger, helse og arbeid. De vil ha et egalitært samfunn og et godt forhold til Sovjet. Lederen er ofte en bonde, gruvearbeider eller Che Guevara type.
  • Kapitalistene vil ha økonomisk utvikling, inntekter fra fabrikker og hoteller, luksusvarer og lav kriminalitet. Lederen er ofte en fyr med flosshatt og slips. I Tropico 5 er kommunister og kapitalister politiske rivaler.
  • De religiøse forsvinner om man ikke bryr seg om folks behov for tro og håp. De bryr seg om øyas moral og antall religiøse bygninger, og har interesser i strid med de intelektuelle eller de militære. Lederen er ofte en prest eller biskop, og i Tropico 4 er lederen bedugget og vil ha flere destillerier, ikke færre. I Tropico 5 er de religiøse og militaristene politiske rivaler.
  • De intelektuelle er opptatt av skoler og høyskoler samt liberale rettigheter. I Tropico 4 vil behandlingen av de intellektuelle påvirke forholdet il EU,[6] og talskvinnen «Miss Pinapple», som blir «Mistress Pineapple» når den første kabareten blir bygd. Lederen er ofte en lærer eller professor. I Tropico 5 forsvinner denne fraksjonen.
  • Militaristene er opptatt av størrelsen og lønningene til hæren. Misfornøyde soldater er en sikerhetsrisiko for «El Presidente», og mange soldater reduserer opplevelsen av frihet de andre på øya. Lederen er ofte soldat eller general.
  • Miljøvernerne er opptatt av at øya er vakker og forurenser lite. De misliker tømmerhogst, gruvedrift og fabrikker som forurenser, og har dermed interesser i konfilkt med kapitalistene og kommunistene. De liker trær og parker, og i Tropico 4 liker «Sunny Flowers» tsunamier. I Tropico 4 og 5 kan de aksjonere mot og stenge bygninger.
  • Loyalistene ønsker å være en kult som dyrker «El Presidente». De vil ha minnesmerker for «El Presidente» og misliker alle som er kritiske. Penultimo, «El Presidentes» høyre hånd leder loyalistene i Tropico 4.
  • Nasjonalistene, som kommer i Tropico 3, er mot innvandring, mot lave lønninger og mot alle typer forslag som involverer stormaktene.
  • Industrialistene dukker opp i Tropico 5 som rivaler til miljøvernerne. De er for begrenset stemmerett, lange arbeidsdager, fritt marked og økonomisk utvikling. De er også ivrige tilhengere av oljutvinning og geologiske undersøkelser.

Skoler og aviser kan brukes til politisk propaganda for å forsterke forholdet til enkelte fraksjoner. I Tropico 5 vil også grunnloven være viktig for hvem som liker deg og ikke.

Hovedpersonen rediger

Tropico dreier seg stort sett om en person: «El Presidente». Hovedpersonens egenskaper påvirker spillet, og i det første spillet hadde hovedpersonen alltid minst èn feil, som at han/hun er stygg, kleptoman eller har Tourettes syndrom. Personens bakgrunn, for eksempel bonde, sanger eller Harvard utdannet påvirker egenskapene. Hvordan «El Presidente» fikk makten, om det var et militærkupp, et valg, en utnevning, eller om tittelen ble kjøpt, er også viktig. I noen spill kan man velge egenskaper basert på ekte personer som Che Guevara, Fidel Castro, eller Augusto Pinochet.

Spillene i serien rediger

Tropico rediger

Det første spillet ble utgitt i Canada 21. april 2001. I dette spillet innføres alle de grunnleggende prinsippene innen økonomi og politikk. Tidsrammen for spillet er den kalde krigen, og Sovjetunionen og USA er stormaktene «El Presidente» forholder seg til. Utvidelsen Tropico: paradise Island fra 2002 innførte flere bygninger, flere edikter og mer karibisk musikk. Tropico fikk en god mottagelse da det kom og har 85 i metascore hos metacritic.[7] Tropico er blitt omtalt som et av de beste strategispillene i 2001.[8]

Tropico 2: Pirate Cove rediger

I Tropico 2 skal spilleren styre en pirat-koloni, og man røver penger i stedet for å motta utviklingshjelp. Spillet er litt mer strømlijeformet, og er både annerledes og gjennkjennelig Tropico med pirat-tema. Pirater bygger andre bygninger, og har andre behov, og det finnes et marked for trekantede hatter og trebein.[9] Kampanjemodus ble innført i Tropico 2. Tropico 2 har 75 i metascore.[10] Kombinasjonen av Tropico og pirat-tema ble ikke ansett som en ubetinget suksess.[11] Tropico 2 er spillet som skiller seg mest fra de andre i serien.

Tropico 3 rediger

 
Tropico 3 logo

24. september 2009 kom Tropico 3, utgitt av Kalypso media og utviklet av Haemimont Games som fikk lisens fra Take Two. 3. november 2008. Tropico 3 er svært likt det første spillet, men innfører biler, olje og nasjonalister, samt at «El Presidente» kan besøke bygninger og holde rørende taler fra palass-balkongen. Tropico 3 har 79 i metascore [12]. Tropico 3: Gold Edition kom 26. januar 2012.

Tropico 4 rediger

 
Tropico 4 logo

30. august 2011 kom spill nummer 4 i serien. Tropico 4 var svært likt Tropico 3 [13][14], og flere muligheter, og mer humor og satire er det som kjennetegner Tropico 4. Tropico 4 har 78 i metascore.[15] Den 3. april 2012 kom utvidelsen Tropico 4: Modern Times som bringer bygninger, politikk og økonomi inn i det 21. århundret.

Tropico 5 rediger

 
Tropico 5 logo

Tropico 5 kom 23. mai 2014, og følger «El Presidente» gjennom koloni-tiden, mellomkrigstiden, den kalde krigen og fram mot dagens samfunn. I Tropico 5 endres mekanikken litt, og introduksjonen av teknologier og bonuser til bygninger i nærheten og bedriftsledere, gjør spillet itt annerledes, selv om det ser svært likt ut.[16] Humoren og innbyggernes personlighet ble omtalt som styrker i et spill uten klare svakheter.[17]

Referanser rediger

  1. ^ Tropico Releases, mobygames.com
  2. ^ http://www.mobygames.com/game/tropico-2-pirate-cove
  3. ^ http://www.mobygames.com/game/tropico-3
  4. ^ http://www.mobygames.com/game/tropico-4
  5. ^ http://www.mobygames.com/game/tropico-5
  6. ^ Intellectuals
  7. ^ http://www.metacritic.com/game/pc/tropico
  8. ^ Tropico: Paradise Island Review, Ron Dulin, 11. februar 2002
  9. ^ TROPICO 2: PIRATE'S COVE REVIEW
  10. ^ Tropico 2: Pirate Cove, PC
  11. ^ 2: Pirate Cove Review, Ron Dulin, 18. april 2003
  12. ^ http://www.metacritic.com/game/pc/tropico-3
  13. ^ Tropico 4 Review, Brett Todd, 2. september 2011
  14. ^ Tropico 4,Erik-Andrè Vik Mamen, 30. august 2011
  15. ^ http://www.metacritic.com/game/pc/tropico-4
  16. ^ Vil du styr(t)e en øynasjon?, Erik-Andrè Vik Mamen, 19. juni 2014
  17. ^ Tropico 5 Review, Maxwell McGee, 22. mai 2014

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tropico_(videospillserie)&oldid=23906262#Tropico»