Trondheim Telefonanlegg

Trondhjem Telefonanlæg ble opprettet i 1881 som det første private telefonselskap til allmenn benyttelse i Trondheim.

Historie rediger

Pionertiden rediger

Den første konsesjon til anleggelse av telefonlinje i Trondheim ble gitt i 1877. Fabrikkeier Ludvig Spörck (født 1847, død 1898) åpnet telefonlinje fra sitt kontor i Kongensgate 14 til Bloksberg, samt fra Bloksberg til hans fabrikk på Øya. I 1878 fikk Trolla Bruk konsesjon for en telefonlinje fra Trondhjems Mekaniske Værksted og til Trolla. Flere firmaer fikk konsesjon, slik at det var 24 private telefonlinjer i Trondheim før 1881. Disse telefonlinjene var bygget av forskjellige herrer, noen av Ludvig Spörck, noen av Elektrisk Bureau i Kristiania og noen av Trondhjems Mekaniske Verksted og noen på eget initiativ.

Opprettelsen rediger

Flere konkurrerende aktører fikk konsesjon til å drive private allmenne telefonselskap. Ludvig Spörck & Co var første ute, og 1. oktober 1881 åpnet Trondhjems Telefonanlæg med 70 abonnenter. Sentralen ble plassert i Kongens gate 14, og stasjonen var åpen fra klokken 8 om morgen til 8 om aftenen.

Kommunen overtar rediger

Bystyret i Trondheim vedtok i 1888 at kommunen skulle overta telefondriften i Trondheim. Handelsforeningen hadde presset på for å gi innbyggerne et billigere telefonabonnement, da de mente Spørcks selskap hadde blitt for dyrt. Årskontingenten var på kr 60,- 1. januar 1889 overtok kommunen, og telefonsentralen ble flyttet fra Kongens gate 14 til Hornemansgården.

Innløst av Telegrafverket rediger

Forhandlinger om salg av Trondheimstelefonen ble først møtt med skepsis. I desember 1895 gikk likevel formannskapet med på overenskomst med Telegrafverket om tilknytting av telefonanlegget til interurbane telefonlinjer mellom Trondheim - Levanger - Steinkjer og Namsos. Telefonanlegget og Telegrafverket delte utgiftene ved tilknyttingen. Ombygging og utvidelse var etter hvert helt nødvendig. Byens telefonkomite anbefalte videre forhandlinger med Staten om å ta over telefonanlegget. Overdragelsen skjedde i 1898 med innløsningssum på kr 130 000,- Anlegget hadde da 860 apparater.

Automatisering rediger

Trondheimstelefonen ble automatisert i 1945. Anlegget var svært nedslitt etter krigen. Den nye automatsentralen i Trondheim med 9000 nummer, var ferdigmontert allerede i 1943, men ble ikke satt i drift før 2. november 1945. Aktører i Telegrafstyret forsinket angivelig ferdigstillelsen fordi de mente tyskerne ville dra de største fordelene av automatiseringen i krigstid.

Bestyrere i Trondheim Telefonanlegg rediger

  • Ludvig Spörck (også eier) 1881 – 1889
  • Michael Svendsen 1889 – 1896
  • Bernhard Seland 1896 – 1918
  • Andreas Bjørseth 1918 – 1931
  • Sigurd Brønner 1931 – 1945
  • Vemund Borge 1945 – 1955, Trondheim telestasjon 1955 - 1965

Kilder rediger

  • Rinde, Harald (2005) "Norsk telekommunikasjonshistorie", bind 1. Gyldendal Norsk forlag. ISBN 8205334439
  • Lenæs, Ingolf (1966)"Privattelefonen i Norge". Norsk Landstelefonforening
  • Telegrafverket i Trondheim (1956) "Trondheim Telefonanlegg 75 år". Manus