Trombolytika er en gruppe legemidler som løser opp blodpropper i kroppens sirkulasjonssystem. Begrepet består av trombo- som viser til trombus som er betyr «klump/bit» på latin og i medisinsk forstand er synonymt med blodpropp, og -lytika som hentyder til «lyse» som en kjemisk prosess for å løse opp noe. Trombolytika har dermed en lytisk egenskap, og kalles derfor også for blodproppløsende legemidler. Hensikten med trombolytika er altså å løsne opp i blodpropper som allerede er dannet. Trombolytika er en form for antitrombotika. Andre grupper av antitrombotika er antikoagulantia (ekte blodfortynnende) og platehemmere. Platehemmere omtales ofte som blodfortynnende i dagligtale, men er ikke blodfortynnende i medisinsk sammenheng. Trombolytika kalles også fibrinolytika på grunn av virkningsmekanismen for legemiddelet. Blodpropper kan bestå av flere ulike bestanddeler som er sammenbundet av et protein som kalles fibrin. Dette proteinet blir brutt ned av plasmin, et enzym som aktiveres av trombolytika.[1] En embolus (emboli i flertall) er en trombe som har blitt fraktet med blodstrømmen og satt seg fast et annet sted enn hvor den først oppstod. Når man får en blodpropp akutt er det gjerne denne akutte virkningen man merker, av en embolus som setter seg fast og blokkerer for blodforsyningen. Den gradvise utviklingen av en blodpropp/trombe over dager eller uker merkes ikke like godt, eller akutt.

Ulike typer trombolytika rediger

Generiske navn henviser til virkestoffet i medisinen. Produktnavn er i parentes og varierer mellom leverandører og produsenter.

  • Alteplase (actilyse, alteplase SA)
  • Tenekteplase (metalyse, TNKase)
  • Defibrotid (defitelio)

I tillegg finnes det et fibrinolytikum som heter streptokinase-streptodornase som brukes til lokal behandling for oppløsning av fibrin i sår og nekroser, men som ikke kan brukes som intravenøst trombolytika.

Indikasjoner for bruk rediger

Det finnes ulike indikasjoner for bruk, jamfør fibrinolytikumet streptokinase-streptodornase. Defibrotid har også en noe spesiell indikasjon; alvorlig venookklusiv leversykdom.[2]

Foruten disse er trombolytika mest kjent brukt ved blodpropper som oppstår i sirkulasjonssystemet og gir akutte symptomer og tilstander. Nedenfor er tilstandende som behandles med trombolytika listet opp:[3]

  • Massiv lungeembolisme
  • Fersk iliofemoral venetrombose (kateterbasert trombolyse)
  • Annen fersk venetrombose: Aksillarvenetrombose, trombosering av vena cava, levervenetrombose, nyrevenetrombose eller mesenterialvenetrombose (kateterbasert trombolyse)
  • Akutt hjerteinfarkt (innen 6–12 timer etter symptomstart)
  • Akutt perifer arteriell trombose eller embolisme som ikke er gjenstand for karkirurgi (kateterbasert trombolyse)
  • Akutt hjerneinfarkt (innen 4½ timer etter symptomstart)[4]
  • Trombosering av kunstige hjerteventiler
  • Trombosering av AV‑shunter (dialysebehandling)
  • Åpning av tromboserte venøse permanente katetre

Det er særlig alteplase og tenekteplase som brukes til disse tilstandene, men doseringen er ulike avhengig av hvilken tilstand som gjør seg gjeldende. I tillegg er det en rekke andre ulike hensyn som må ta før man doserer og administrerer disse legemiddlene. Medisinene gis intravenøst, og ikke i muskler eller pulsårer.

Bivirkninger, forsiktighetsregler og kontraindikasjoner rediger

Trombolytika gir en økt blødningstendens ved at bryter ned blodpropper. Dannelse av blodpropper er en naturlig del av kroppens forsvarsverk ved å hindre store blodtap ved skade. Derfor er bivirkningene og forholdsreglene ved bruk av trombolytika sterkt knyttet til blødning. Grunnen til at det er angitt tidsgrenser for når man bruker trombolyse ved hjerte- og hjerneinfarkt er en kost/nytte-vurdering hvor man vurderer at det ikke lenger er god nok effekt etter en gitt tid, og at man kan gjøre vondt verre.

Trombolytika skal ikke gis til personer med pågående eller nylig indre blødning. Dette gjelder blant annet for personer utsatt for tilstrekkelig betydelige fysiske traumer eller operasjon siste 10 dager. Pasienter med ukontrollerbart høyt blodtrykk eller tidligere hjerneblødning skal heller ha slike medisiner. I tillegg kan det være flere ulike tilstander som gjør at pasienter ikke bør få slike medisiner. Blant annet gjelder dette gravide, personer med nedsatt koagulasjonsevne (lave blodplate-målinger, eller høy INR), tumor i hjernen, infeksjon i hjerteklaff, eller annet. Bruk av slik medisin foregår alltid etter en konkret risikovurdering av flere leger som er spesialister på å vurdere slikt. Selv om samtidig bruk av blodfortynnende medisin ofte gjør at man avstår fra å bruke trombolytika, så vil det i enkelte tilfeller være greit med platehemming. For hjerteinfarkt er det greit med såkalt dobbel platehemming, altså både acetylsalisylat (Albyl-E) og klopigogrel (Plavix) - som altså ikke er ekte blodfortynnende.[5] Det er likevel viktig at legene får oversikt over alle slike medisiner slik at de kan gjøre en korrekt vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Fremskritt rediger

På grunn av tidsbegrensningene for når man kan sette i gang behandling med trombolyse reduseres muligheten for å gi behandling. I Norge er dette en spesiell utfordring med hensyn til de lange avstandene som i noen tilfeller kan gjøre seg gjeldende mellom folk og helsehjelp - spesielt avstand til sykehus. I noen tilfeller tar det dessuten tid før pasientene forstår alvorligheten av symptomene og tar kontakt. På grunn av god opplæring og bedre forståelse for indikasjon og kontraindikasjoner ved bruk har det i flere år blitt brukt trombolyse i ambulansetjenesten. Når det foreligger en konkret mistanke om et alvorlig hjerteinfarkt (STEMI) kan ambulansepersonell i samråd med leger som er spesialister i hjertemedisin starte opp trombolytisk behandling utenfor sykehuset. På den måten bedres prognosen for pasienter ved at de får livbergende medisin - selv om de er for langt unna sykehuset.

Referanser rediger

  1. ^ Tran, Anh Thu Thuy (5. februar 2020). «trombolytiske midler». Store medisinske leksikon. Besøkt 29. september 2022. 
  2. ^ «Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Besøkt 29. september 2022. 
  3. ^ «Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Besøkt 29. september 2022. 
  4. ^ «Trombolytisk behandling av pasienter med akutt hjerneinfarkt ​». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 29. september 2022.  zero width space-tegn i |tittel= på plass 62 (hjelp)
  5. ^ Hovland, Anders; Nielsen, Erik Waage (10. mars 2000). «Sjekkliste ved behandling av akutt hjerteinfarkt med trombolytika og andre medikamenter». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 29. september 2022. 

Eksterne lenker rediger