Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell»[1] eller «den som pløyer tre ganger»»[2]) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier. Han var også en kulturhelt som lærte alle grekere å drive jordbruk. Det er flere myter som henviser til hans opphav, men i hovedmyten er han sønn av den attiske kong Keleos av Eleusis.
| Triptolemos | |||
|---|---|---|---|
 Triptolemos mellom Demeter og Persefone | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Τριπτόλεμος | ||
| Foreldre | Keleos og Metanira | ||
| Søsken | Abas, Demofon og andre | ||
| Aspekt | Korn, slanger | ||
| Bosted | Eleusis | ||
| Tekster | Ovid Hyginus Pausanias | ||
| I andre mytologier | Triptolemus (romersk mytologi) | ||
Flygende kulturhelt rediger
Da Demeter lette etter sin tapte datter Persefone, som hadde blitt røvet av mørkets gud Hades, kom hun til Eleusis, forkledd som en gammel kvinne som kalte seg for Doso. Hun ble tatt vel imot av Keleos, og han ba henne siden om å passe og stelle sine sønner Demofon og Triptolemos. Demeter så at Triptolemos var syk og ga ham brystmelk. Ikke bare gjorde det ham frisk, men ga ham også rask vekst, og han ble voksen på et øyeblikk.[3]
Demeter mente at Keleos' eldste sønn Abas var frekk mot henne, og forvandlet ham til en firfisle. Etterpå følte hun skyld og besluttet å gi Keleos en gave i takknemlighet for hans gjestemildhet. Hun planla i skjul å gjøre Demofon udødelig ved hver kveld å brenne vekk hans dødelige ånd i familiegruen. Da Keleos’ hustru Metanira en kveld kom inn og oppdaget at Demeter holdt hennes sønn i ilden skrek hun ut i redsel. Da Demeter således ikke fikk fullført ritualene, døde barnet. «Mitt hus er det mest ulykkelige!» jamret Keleos, som deretter ble kalt for Dysaules. «Tørk din tårer,» sa Demeter, «du har fortsatt tre sønner igjen, inkludert Triptolemos som jeg vil gi den største gave og du vil glemme ditt doble tap.»[3]
Demeter lære Triptolemos jordbrukets kunst, og således fra ham lærte alle grekere kunsten å så om våren og høste grøde om høsten. Hun ga ham også en bevinget vogn trukket av slanger slik at han kunne fly over landet, mens Demeter og Persefone (som var gitt tilbake til sin mor) passet på og sørget for å hjelpe ham med sin oppgave: å utdanne alle grekere i jordbrukskunsten.[1]
Da Triptolemos hadde lært jordbrukskunsten til Lynkos, skyternes konge, nektet Lynkos å lære det videre til sitt folk, og forsøkte deretter å slå Triptolemos i hjel. Han drepte en av slangene som trakk vognen hans og jagde ham av sted. Demeter, som passet på Triptolemos, sørget for å forvandle Lynkos til en gaupe og nektet skyterne jordbrukskunsten.[1]
Demeters prest rediger
-Sanssouci_Steffen_Heilfort-Ceres_lehrt_Triptolemus_das_Pfl%C3%BCgen.JPG)
Triptolemos var like mye assosiert med å gi håp for livet etter døden i tilknytning til sin forbindelse med de eleusinske mysterier.[4]
I den arkaiske homeriske hymne til Demeter er Triptolemos kortvarig nevnt som en av gudinnens opprinnelige prester, en av de aller første som lærte de hemmelige ritualene og hemmelighetene i de eleusinske mysterier. De andre som ble nevnt som de første prester var: Diokles, Eumolpos, Keleos og Polyksenos. Rollen til Triptolemos i de eleusinske mysterier var nøyaktig definert, i henhold til Károly Kerényi: «han hadde en kult som var hans egen, bortsett fra mysteriene. Straks man gikk inn hans tempel på vei til de avlukkede hellige områdene, før man kom til det tidligere Hekataion, tempelet til Artemis utenfor det store Propylaia.» [5]
Filosofen Porfyrios på 200-tallet tilskrev Triptolemos tre bud for et enkelt, dydig liv: «ære dine foreldre», «ære guder med frukter» (for grekerne innebar frukter også korn), og «ikke skad dyr».[6]
I kunsten rediger
Som Demeters elev hadde han en egen kult, i tillegg til mysteriene. De fleste greske vaser som hadde Triptolemos som motiv, var vinkrukker. Det var kun utenfor sesongen med mysteriene at man drakk vin, og slike krukker kan ha vært votivgaver til ham og de to gudinnene. Det store relieff i Athens nasjonalmuseum som ble avdekket i Eleusis, er datert fra andre halvdel av 400-tallet f.Kr. (se illustrasjon over) Det viser Triptolemos som en ung mann stående mellom de to gudinnene: Demeter har et septer i sin ene hånd og med den andre rekker hun en bunt korn til ham. I vasemalerier opptrer han fra 500-tallet f.Kr. og framover på en enestående trone, utstyrt med hjul med vinger og smykket med slanger. Bakgrunnen for dette er myten om at Triptolemos fløy over hele Hellas i sin flygende vogn, selv til de fjerneste steder.[7]
I attiske vaser er han i begynnelsen framstilt som en verdig og skjegget mann med kornaks i hånden, ofte sammen med de to gudinnene og Dionysos. Han sitter på en tohjulskjerre av den typen som også ble benyttet på landet for å transportere korntønnene.[2] Han er også omgitt av Hekate,[1] kanskje for at denne gudinnen er assosiert med slanger og således en guddom tilknyttet mysteriene.
I senere framstillinger har hans framtoning endret seg. Han er gjengitt som en ung gutt, som stiger opp i en vogn med hjul med vinger, men forspent med slanger. Demeter og Persefone rekker ham aksene som symboliserer gaven til menneskene. Denne myten rommer mer enn jordbrukskunsten, skrev den danske myteforfatteren Leo Hjortsø, det er hele kulturen (på latin, culturæ, jordbruk) «som følger med å være bofast, som man må tenke med inn i myten for å få riktig forståelse av det perspektivet dette rommet for oldtidens mennesker.»[2]
Opphav rediger
I hovedmyten er Triptolemos sønn av Keleos av Eleusis og hans hustru Metanira, som formidlet av Pausanias,[8] Ovid,[9] og andre. Derimot har andre kilder framstilt ham som sønn av Okeanos og Gaia, hvilket gjør han til et opphavelig guddom som menneske.[10] Hyginus mente å vite at han var sønn av Eleusinos og Kothonea, noe som kun synes å være en personifisering av kultstedet Eleusis.[11]
Referanser rediger
- ^ a b c d «Triptolemos», Theoi Project
- ^ a b c Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50
- ^ a b Graves, Robert ([1955] 2011): The Greek Myths, Penguin, s. 90
- ^ Kerényi, Carl ([1967] 1991): Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter, Princeton University Press, s. 123
- ^ Kerényi (1991), s. 124
- ^ Kerényi (1991), s. 128
- ^ Kerényi (1991), s. 125
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 1.14.3
- ^ Ovid: Fasti 4.510
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, I.V.2
- ^ Hyginus: Fabulæ 147
Eksterne lenker rediger
- (en) Triptolemus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Triptolemos», Theoi Project
- «Triptolemos», Greek Myth Index
