Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien. Hun er datter av titanene Perses og Asteria. Men som man ser av følgende sitat fra Hesiods Theogonien, er hun akseptert og æret i Zevs' forsamling på Olympen.

Hekate av William Blake, 1795
(Om Asteria)
«Svanger hun Hekate fødte, den guddom som Zevs Kroniden
æret høyt over alle og skjenket strålende gaver.»[1]

Hekate er en uhyggelig gudinne med slanger i håret som hjemsøker øde steder om natten. Hun er månegudinne, hvilket hun deler med gudinnen Artemis, men hennes titanske opphav gir henne en langt dystrere fremtoning enn jaktens gudinne. Hun er også gudinne for korsveier, hekseri og trolldom. I kunsten framstilles Hekate som en skrekkfigur med tre hoder: et hundehode, et ormehode og et hesthehode, og hun tjenes av to spøkelseshunder. Ved nymåne hjemsøker hun veikryss der tre veier møtes, og hvert hode er da vendt i hver sin retning.

Hekate er også en fruktbarhetsdaimon (daimon er et gresk uttrykk for en kraft). I Demeterhymnen hjelper Hekate Demeter med å finne dennes datter Kore i Hades.

På grunn av sine underjordiske oppgaver ble Hekate som regel noe upresist klassifisert som ktonisk guddom. Hun ble dyrket en rekke steder, særlig i Lilleasia, på Aigina og i Argos, men også på Akropolis i Athen.[2]

Hekates opprinnelse er ikke sikker, noen mener hun er trakisk, men hun har trekk fra lilleasiatiske gudinner. Hun regnes derfor normalt ikke blant de faste greske guddommene. Det faktum at hun er en titan viser også en viss fjernhet fra Kroniderne.

I romersk mytologi kalles Hekate Trivia, «de tre veienes gudinne».

Referanser rediger

  1. ^ Hesiod, Thegonien, linje 411-412
  2. ^ Hekate, Store norske leksikon