Transatlantic (film)
Transatlantic er et amerikansk maritimt krimdrama fra 1931 regissert av William K. Howard. I rollene ses blant andre Edmund Lowe, Greta Nissen og John Halliday.[1]
Transatlantic | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Filmtype | Langfilm | ||
Sjanger | Krim Drama | ||
Utgivelsesår | 30. august 1931 (USA) | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 1 t. 13/14 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | William K. Howard | ||
Produsent | William K. Howard | ||
Manusforfatter | Lynn Starling (kompletterende dialog) | ||
Basert på | Guy Boltons upubliserte fortelling Leviathan | ||
Musikk | Carli Elinor | ||
Sjeffotograf | James Wong Howe | ||
Klipp | Jack Murray (ukreditert) | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Edmund Lowe Greta Nissen John Halliday | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt | ||
Prod.selskap | Fox Film Corporation | ||
Distributør | Fox Film Corporation | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Innspillingsfakta
redigerFilmen ble spilt inn fra 14. april til slutten av mai 1931.[1]
Fakta om filmen
redigerArbeidstitlene til denne filmen var Leviathan, Europa, og Majestic.[1]
Ifølge en uidentifisert kilde ved M-G-Ms klipparkiv i AFI Mayer Library var den basert på Guy Boltons upubliserte og ikke-opphavsrettsbeskyttede fortelling Leviathan.[1]
Ifølge opplysninger, som befinner seg i Twentieth Century-Fox Records of the Legal Department ved UCLA Theater Arts Library, ble Fox Film Corporation anklaget av Universal Pictures for å ha plagiert deres fortelling Leviathan. Guy Bolton besvarte anklagen i desember 1931 med å hevde at produksjonsmannen Sol M. Wurtzel ved Fox Film Corporation hadde gitt ham idéen til fortellingen. Bolton forklarte også at han hadde brukt forskjellige tildragelser fra to av sine egne skuespill Red and Black og The Tree of Aphrodite som inspirasjonskilder. De hadde begge blitt opphavsrettsbeskyttet tre eller fire år tidligere.[1]
Et tidlig utkast av filmmanuset hadde tittelen Majestic.[1]
I utkastet ble det foreslått Virginia Valli- eller Eileen Pringle-typer i rollen som Kay Graham samt Warner Baxter-, Ronald Colman- eller Edmund Lowe-typer i rollen som Max Gulliver (et tidligere navn på rollefiguren Monty Greer). Det ble Myrna Loy som fikk rollen som Kay Graham, mens Edmund Lowe fikk rollen som Monty Greer.[1]
John Halliday og Jean Hersholt ble utlånt fra Metro-Goldwyn-Mayer.[1]
Variety refererte til filmen som «et akvatisk Grand Hotel» og skrev at det opprinnelig var meningen at Seymour Felix skulle regissere den.[1]
Jonathan Rosenbaum i Chicago Observer skrev at Transatlantic ble filmet av James Wong Howe i en pre-Citizen Kane-stil med dypfokus, vide kameravinkler og klaustrofobiske sett med tak.[2]
Ifølge nyere kilder kranglet ofte sjefsfotograf James Wong Howe og scenograf Gordon Wiles under filminnspillingen om slike ting som størrelsen på settene og lysteknikkene.[1]
(Kun krediterte skuespillere)
- Edmund Lowe - [Monty Greer] - Gambleren
- Greta Nissen - [Sigrid Carline] - Danserinnen
- John Halliday - [Henry D. Graham] - Bankiren
- Myrna Loy - [Kay Graham] - Hans hustru
- Jean Hersholt - [Rudolph Kramer] - Linsesliper
- Lois Moran - [Judy Kramer] - Hans datter
- Earle Foxe - Handsome
- Billy Bevan - Hodgkins
- Henry Sedley - Gambler
- Louis Natheaux - Gambler
- Goodee Montgomery - Peters
- Ruth Donnelly - Burbank
Utmerkelser
redigerGordon Wiles vant en Oscar for beste scenografi.[3]
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Transatlantic på Internet Movie Database
- (sv) Transatlantic i Svensk Filmdatabas
- (en) Transatlantic på AllMovie
- (en) Transatlantic på Turner Classic Movies
- (en) Transatlantic på American Film Institute
- (en) Transatlantic på Rotten Tomatoes