Transatlantic (film)

Transatlantic er et amerikansk maritimt krimdrama fra 1931 regissert av William K. Howard. I rollene ses blant andre Edmund Lowe, Greta Nissen og John Halliday.[1]

Transatlantic
Greta Nissen
Generell informasjon
FilmtypeLangfilm
SjangerKrim
Drama
Utgivelsesår30. august 1931
(USA)
Prod.landUSA
Lengde1 t. 13/14 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiWilliam K. Howard
ProdusentWilliam K. Howard
ManusforfatterLynn Starling
(kompletterende dialog)
Basert påGuy Boltons upubliserte fortelling Leviathan
MusikkCarli Elinor
SjeffotografJames Wong Howe
KlippJack Murray
(ukreditert)
Foran kamera
MedvirkendeEdmund Lowe
Greta Nissen
John Halliday
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt
Prod.selskapFox Film Corporation
DistributørFox Film Corporation
Eksterne lenker

Innspillingsfakta rediger

Filmen ble spilt inn fra 14. april til slutten av mai 1931.[1]

Fakta om filmen rediger

Arbeidstitlene til denne filmen var Leviathan, Europa, og Majestic.[1]

Ifølge en uidentifisert kilde ved M-G-Ms klipparkiv i AFI Mayer Library var den basert på Guy Boltons upubliserte og ikke-opphavsrettsbeskyttede fortelling Leviathan.[1]

Ifølge opplysninger, som befinner seg i Twentieth Century-Fox Records of the Legal Department ved UCLA Theater Arts Library, ble Fox Film Corporation anklaget av Universal Pictures for å ha plagiert deres fortelling Leviathan. Guy Bolton besvarte anklagen i desember 1931 med å hevde at produksjonsmannen Sol M. Wurtzel ved Fox Film Corporation hadde gitt ham idéen til fortellingen. Bolton forklarte også at han hadde brukt forskjellige tildragelser fra to av sine egne skuespill Red and Black og The Tree of Aphrodite som inspirasjonskilder. De hadde begge blitt opphavsrettsbeskyttet tre eller fire år tidligere.[1]

Et tidlig utkast av filmmanuset hadde tittelen Majestic.[1]

I utkastet ble det foreslått Virginia Valli- eller Eileen Pringle-typer i rollen som Kay Graham samt Warner Baxter-, Ronald Colman- eller Edmund Lowe-typer i rollen som Max Gulliver (et tidligere navn på rollefiguren Monty Greer). Det ble Myrna Loy som fikk rollen som Kay Graham, mens Edmund Lowe fikk rollen som Monty Greer.[1]

John Halliday og Jean Hersholt ble utlånt fra Metro-Goldwyn-Mayer.[1]

Variety refererte til filmen som «et akvatisk Grand Hotel» og skrev at det opprinnelig var meningen at Seymour Felix skulle regissere den.[1]

Jonathan Rosenbaum i Chicago Observer skrev at Transatlantic ble filmet av James Wong Howe i en pre-Citizen Kane-stil med dypfokus, vide kameravinkler og klaustrofobiske sett med tak.[2]

Ifølge nyere kilder kranglet ofte sjefsfotograf James Wong Howe og scenograf Gordon Wiles under filminnspillingen om slike ting som størrelsen på settene og lysteknikkene.[1]

I rollene[1] rediger

(Kun krediterte skuespillere)

  • Edmund Lowe - [Monty Greer] - Gambleren
  • Greta Nissen - [Sigrid Carline] - Danserinnen
  • John Halliday - [Henry D. Graham] - Bankiren
  • Myrna Loy - [Kay Graham] - Hans hustru
  • Jean Hersholt - [Rudolph Kramer] - Linsesliper
  • Lois Moran - [Judy Kramer] - Hans datter
  • Earle Foxe - Handsome
  • Billy Bevan - Hodgkins
  • Henry Sedley - Gambler
  • Louis Natheaux - Gambler
  • Goodee Montgomery - Peters
  • Ruth Donnelly - Burbank

Utmerkelser rediger

Gordon Wiles vant en Oscar for beste scenografi.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k «Transatlantic». AFI Catalog of Feature Films. American Film Institute. Besøkt 12. november 2017. 
  2. ^ Rosenbaum, Jonathan. «Transatlantic». Chicago Reader. Besøkt 12. november 2017. 
  3. ^ «Transatlantic - Awards». Internet Movie Database. Besøkt 12. november 2017. 

Eksterne lenker rediger