Tosnutet hatt

Tosnutet hatt,[3] også kalt snutehatt,[4] tokantet hatt, napoleonshatt,[5] admiralhatt, klyverhatt[6] og annet, er ulike typer historiske herre- og uniformshatter der den store hattebremmen er brettet opp på to sider slik at hatten blir høy og formet som en hvelvet båt eller halvmåne som smalner ut i to snuter i hver ende. Hattetypen oppstod på 1790-tallet som en formvariant av den vanlige trekanthatten. Den ble først og fremst båret som del av en uniform, særlig under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. De første snutehattene hadde hatteskyggene brettet opp på tvers av hodet, men hodeplagget ble etter hvert vendt slik at det ble stående langsetter som en høy hanekam. Disse utviklet seg videre til «admiralhatter» med utstikkende «snuter» foran og bak. Hattene ble ofte pyntet med brede kantebånd, tresser, kokarder og rosetter, egretter og annen fjærpryd.

Tosnutede uniformshatter brukt av politi i Norge: Den høye, brede «napoleonshatten» er en kopi av en dansk modell fra 1796,[1] mens den båtformede «snutehatten» ble brukt til gallauniform for politiembetsmenn 1854–1908.[2]

Tosnutet hatt blir ofte kalt bicorne («tohornet») og liknende på fransk[7] og engelsk.[8]

Historiske varianterRediger

Bred napoleonshattRediger

 
Den franske generalen og seinere keiseren Napoléon Bonaparte iført typisk tosnutet «napoleonshatt», en uniformshatt av filt. Hattemodellen er en videreutviklet variant av den populære trekanthatten der den fremste «snuten» på hattebremmen er forkortet og løftet opp.

Tosnutede hatter oppstod i den euopeiske uniformsmoten på slutten av 1700-tallet som en videreutvikling av de vanlige tresnutede hattene. Bremmene på disse ble formet annerledes ved at den fremre snuten ble løftet og gjort flat og den bakre bremmen ble brettet helt opp. Filthatter der den brede skyggen er smekket opp foran og bak, kalles ofte napoleonshatter etter den franske generalen, seinere keiser, Napoléon Bonaparte; uniformshatten var særlig vanlig i Frankrike under og etter den franske revolusjonen og Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet.

 
Uniformer for borgervæpningen i Bergen ca. 1814 med fjærpyntete, tosnutete hatter. Den høye, halvmåneformete «kammen» bæres både på tvers av og langsetter hodet.

Smal admiral- eller snutehattRediger

 
Den svensk-norske unionskongen Oskar 2 (1829–1907) iført admiraluniform med snutehatt med kokarde og fjær.
 
Daværende kong Olav og kong Frederik i gallauniformer med snutehatt under kong Haakons gravferd i Oslo 1957

Da napoleonshattene økte i høyde etter 1800 og ble upraktiske når det var vind, begynte en å bære dem med det venstre hjørnet fram.[9] Etter 1850 skrumper de opprinnelig høye, tosnutede hattene inn til en modell som ble brukt fram til første verdenskrig og fortsatt bæres av generaler, admiraler og embetsmenn i galla. Denne lave varianten har båtfasong og svakt oppbøyde snuter og blir derfor ofte kalt snutehatt.

Ved kongelig resolusjon av 15. juni 1820 ble det bestemt at norske studenter som en frivillig ordning kunne bære studentuniform med tilhørende tosnutet hatt.[10] Slikt hodeplagg var også lenge vanlig blant statens embetsmenn.

Bruk i dagRediger

 
Flere embetsdrakter og formelle gallauniformer har beholdt historiske draktelementer inn i vår tid. Bildet viser Richard Dannatt i tradisjonell snutehatt med generalfjær som Constable of the Tower.

Den brede napoleonshatten utviklet seg til en variant som fortsatt er en del av den tradisjonelle uniformen for det italienske gendarmeriet, de såkalte carabinieri. En lavere variant med høy stiv brem bak var også lenge hodeplagg for medlemmer av sivilgarden i Spania.

Også admiralhatter er fremdeles i bruk som hodeplagg til enkelte gallauniformer, særlig innen marinen. Som embetsplagg var de en tid også i bruk blant for eksempel staskledte diplomater.

Både tre- og tosnutede hatter inngår dessuten i enkelte tyske, franske og spanske folkedrakter.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger