Torshovbyen

boligstrøk på Toshov i Oslo

Torshovbyen er den kommunale boligbebyggelsen på Torshov i Oslo som ble anlagt i årene 1917–1925 under ledelse av byplansjef Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Torshovbyen ble anlagt med storgårdskvartaler, parkanlegget Torshovparken og i 1929 kom «Oksefontenen» på plass. Bygningene ble i det vesentligste oppført i tre etasjer og inneholdt til sammen 1762 leiligheter og 18 butikklokaler. Leilighetene var relativt små, hadde innlagt vannklosett og opprinnelig hadde ingen bad. Området skulle huse omkring 7000 mennesker og kostet 34 millioner kroner i bygget ut.[1] Etter utvidelser huset bydelen i 1948 over 20.000 innbyggere.[2] Det var planlagt filial for Deichmanske bibliotek.[3]

Thorshov sett vestover fra Torshovdalen mot Akerselva.
Sentralt i Torshovbyen går Hegermanns gate. Her fotografert mot Hegermanns plass før «Torshovoksen» ble satt opp.
Område ved Torshorvparken før Hegermannsgate var anlagt til Ole Bulls gate (nummer 43-49 til høyre i bildet).

Utbyggingen gikk til Åsengata i nord; til Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Fagerheimgata, Johan Svendsens gate og Ole Bulls gate i øst; fra Torshovgata i sør; og i vest til Vogts gate og Sandakerveien. Reguleringsplanen var inspirert av engelsk hagebyideer og nybarokk stil. Sentralt i området er den store parken. Bebyggelsen er anlagt i store kvartaler med store parkaktige gårdsrom. Byggene er stort sett i tre etasjer utført i pusset teglstein og høye tak.[4]

Torshov i 1900, før utbyggingen.

Før 1900 var det lite bybebyggelse på østsiden av Akerselva nord for Grünerløkka. Arealene tilhørte gårder som Sinsen, Åsen og Torshov. Området ble en del av Kristiania ved byutvidelsen i 1877. Vogts gate ble anlagt i 1864 og området øst for Vogts gate på Torshov var åpne løkker til etter 1900.[2] Torshovbyen ble totalplanlagt slik at det kunne gis plass til det store indre gårdsrommene, den åttekantede Hegermanns plass og den store parken. Torshovbyen er et av de viktigste resultatene av kommunal boligbygging på den tiden.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Norge vårt land. Oslo: Gyldendal. 1941. 
  2. ^ a b Byen vår: glimt av Oslo gjennom 900 år. Oslo: Ruud. 1948. 
  3. ^ Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947. Oslo. 1952. 
  4. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo: en veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 9788257309480. 
  5. ^ Kjeldstadli, Knut (1990). Den delte byen: fra 1900 til 1948. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202091462. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger