Åpne hovedmenyen

Tomtefeste er leie av grunn til hus som festneren (den som leier) har eller får på tomten. Tomtefeste har forekommet, og forekommer stadig, i betydelig grad i Norge. Særlig for bolighus og fritidseiendom, men også for næringsbygg.

Tomtefeste reguleres gjennom tomtefesteloven av 20. desember 1996.[1]

HistorieRediger

Tomtefesteinstituttet har historisk vært en gunstig ordning for så vel fester som bortfester. Fester har fått rimelig tilgang til en tomt han kan bygge hus på. Istedenfor å legge ut et engangsbeløp i form av ordinær kjøpesum for tomt, kan fester betale for bruk av tomten gjennom årlig festeavgift i festeperioden.

For bortfester er feste et alternativ til annen drift på eiendommen. Bortfester ønsker eller kan ikke benytte eiendommen til dyrehold, gards- eller landbruk, og finner et bortfeste mer lønnsomt. Festeavgift i evig tid sikrer en årlig og sikker kontantstrøm framfor annen usikker næring.

DiskusjonRediger

Etter at den nye tomtefesteloven trådte i kraft 1. januar 2002, har tomtefesteordningen vært hyppig gjenstand for debatt i det offentlige rom, så vel som i våre rettssaler. Den historiske utvikling kan i grove trekk sammenfattes som en stadig sterkere lovmessig vern for festersiden, spesielt i festeforhold til bolig- og fritidsformål. I sistnevnte festeforhold har fester, på nærmere vilkår, en innløsningsrett og forlengelsesrett, selv om festeavtalen var tidsbestemt og partene da avtalen ble inngått forutsatte at tomten skulle falle tilbake til bortfester (grunneier) når avtalen opphører.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg konkluderte i en dom av juni 2012 med at tomtefestelovens § 33 (rett til forlengelse av tomtefeste på samme vilkår) var i strid med retten til eiendom etter EMKs første tilleggsprotokoll.[2][3].

I festeforhold til bolig- og fritidsformål har også reglene om innløsningssummens størrelse vært et omstridt tema. Etter flere endringer og saker i Høyesterett om reglenes grunnlovsmessighet er reglene per 2010 slik at at hovedregelen er innløsning til 25 ganger regulert årlig festeavgift på innløsningstiden. I de tilfeller der avtalen er tidsbegrenset eller oppsigelig (fra bortfesters side), kan bortfester i stedet velge å kreve 40 % av tomtens markedsverdi, med fradrag for verdien av festers påkostninger av typen vei, vann/kloakk, opparbeiding etc..

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Norsk Lovtidend FOR-2001-06-08-571 Ikrafts. av lov 1996:106 (tomtefesteloven).». Lovdata. Besøkt 23. september 2006. 
  2. ^ Lindheim and Others v Norway, EMD 12.6.2012, avsnitt 56 (påstanden), avsnitt 136 (konlusjonen)
  3. ^ Artikkel 1 i EMKS første tilleggsprotokoll