Tjenerinnens beretning

Tjenerinnens beretning (originaltittel: The Handmaid’s Tale) er en dystopisk og feministisk roman av den kanadiske forfatteren Margaret Atwood, først utgitt i 1985.[1] Boken skildrer undertrykte kvinner i et patriarkalsk samfunn og hvordan disse kvinnene forsøker å oppnå selvstendighet.[2] Handlingen foregår i New England i en nær fremtid hvor et religiøst, totalitært regime har overtatt kontrollen over USA.[3]

Tjenerinnens beretning
orig. The Handmaid’s Tale
Forfatter(e)Margaret Atwood
SpråkEngelsk
SjangerFantasy
Utgitt1985
ForlagMcClelland and Stewart
Aschehoug (Norge)
Sider311

Boken er blant annet filmatisert (1990) og adaptert til en opera (2000) og en TV-serie (2017).

Den ble oversatt til norsk av Merete Alfsen i 1987.[4]

Handlingsreferat rediger

Etter et iscenesatt angrep som drepte USAs president og det aller meste av kongressen, setter en radikal politisk gruppe kalt «Sons of Jacob» en revolusjon. Hele USAs grunnlov blir suspendert, alle aviser og tidsskrifter blir sensurert, og det som tidligere var USA er forandret til et militærdiktatur kjent som Republikken Gilead. Det nye regimet beveger seg raskt for å konsolidere sin makt, og alle andre religiøse grupper, inkludert tradisjonelle kristne kirke-samfunn, blir utradert. I tillegg re-organiserer regimet hele samfunnet ved å bruke en særegen tolkning av gammeltestamentlige, og en ny militarisert, hierarkisk modell for sosial og religiøs fanatisme ble innført. En av de viktigste endringene er begrensning av folkets rettigheter. Kvinner blir den lavest rangerte sosiale klassen, og har ikke lov til å eie penger, eiendom eller lese og skrive. Det viktigste er at alle kvinner blir fratatt kontroll over deres egne re-produktive funksjoner.

Historien blir fortalt utfra perspektivet fra en kvinne som heter Offred. På grunn av omfattende miljø-forurensning og stråling er Offred en av få gjenværende kvinner som fremdeles kan få barn. Derfor blir OFfred tvunget til å produsere barn til «Kommandantene» den herskende klassen av menn, og blir kjent som en «Handmaid» basert på den bibelske historien om Rakel og hennes tjenerinne Bilhah. Offred gjennomgår opplæring for å bli hushjelp sammen med andre kvinner. Mennesker må også følge en streng kleskode, rangert fra høyest til lavest: Kommandantens hustruer i blå-grønt. Tjenestepikene i burgunder, og tantene (som trener og indoktrinerer tjenestepikene) går med brune klær. Marthaene (kokker og hushjelper, muligens sterile kvinner) i grønt. Econowives (konene til lavere rangerte menn) går kledd i blå, røde og grønne striper. Veldig unge jenter går i rosa, og unge gutter i blått - og enker går bare med svarte klær.

Offred beskriver livet hennes, fra og med hennes tredje oppdrag som tjenestepike for en Kommandør. Ispedd hennes nåværende opplevelser, er tilbakeblikk fra livet hennes før og under begynnelsen av revolusjonen, inkludert hennes mislykkede forsøk på å stikke av til Canada med ektemannen og barnet, hennes indoktrinering til livet som en tjenestepike av tantene, og flukten til venninnen Moira fra indoktrineringsanlegget. I sitt nye hjem blir Offred dårlig behandlet av kommandantens kone, Serena Joy, en tidligere kristen medie-personlighet. Til Offreds overraskelse ber kommandanten om å se henne utenfor "Seremonien" som er et re-produktivt ritual som er obligatorisk for tjenerinner (gjennomført i nærvær av konene) og ment å resultere i unnfangelse. Kommandantens forespørsel om å møte Offred i biblioteket er en ulovlig aktivitet i Gilead, men de møtes likevel. De spiller stort sett Scrabble, og Offred har lov til å be ham om tjenester - enten informasjon eller materielle gaver.

Kommandanten forteller henne også om hans anstrengte forhold til hans kone. Til slutt gir han henne undertøy og tar henne med til et hemmelig bordell drevet av myndighetene, kalt Jezebel's. Offred møter uventet Moira der, oppdager at de som bryter loven blir sendt til koloniene for å rydde opp i giftig avfall. Eller de må arbeide ved Jezebel, som straff. Offred ser aldri Moira igjen, etter dette møtet. Offred møter også en kvinne kalt Ofglen, et underjordisk nettverk som planlegger å styrte republikken Gilead. Serena Joy begynner å mistenke at kommandøren er infertil, og sørger for at Offred innleder et hemmelig seksuelt forhold med Nick - kommandørens personlige tjener. Etter deres første seksuelle møte begynner Offred og Nick å møtes på eget initiativ også.

Offred får høre at Ofglen har forsvunnet. Serena oppdager bevis på forholdet mellom Offred og kommandøren, noe som får Offred til å vurdere selvmord. Kort tid senere kommer menn til huset iført uniformen til det hemmelige politiet, Eyes of God, uformelt kjent som «The Eyes» for å ta med seg OFfred. Samtidig som hun blir ført til en ventende bil, ber Nick henne stole på ham. Det er uklart om mennene faktisk kommer fra The Eyes, eller om de er medlemmer av en motstandsbevegelse. Offred vet heller ikke om Nick faktisk er medlem av denne motstandsgruppen, eller om han arbeider for «The Eyes» som utgir seg for å være motstandsagent.

Referanser rediger

  1. ^ «Dystopi og realitet: Hvorfor vi alle bør lese The Handmaid's Tale av Margaret Atwood | Kvardagsbiblioteket». Kvardagsbiblioteket. 17. februar 2017. Arkivert fra originalen 19. september 2018. Besøkt 18. september 2018. 
  2. ^ Atwood, Margaret (10. mars 2017). «Margaret Atwood on What ‘The Handmaid’s Tale’ Means in the Age of Trump» (engelsk). Besøkt 18. september 2018. 
  3. ^ Douthat, Ross (24. mai 2017). «The Handmaid's Tale and Ours». The New York Times. «Now, in the era of the Trump administration, liberal TV watchers find a perverse sort of comfort in the horrific alternate reality of the Republic of Gilead, where a cabal of theonomist Christians have established a totalitarian state that forbids women to read, sets a secret police to watch their every move and deploys them as slave-concubines to childless elites» 
  4. ^ Eggen, Torgrim (4. mai 2018). ««Det kan ikke skje her»». www.dn.no (norsk). Besøkt 18. september 2018.