Titus (Bibelen)
Titus (født i år 10 eller 11 formodentlig i Korint, død i 107 i Gortyn på Kreta) nevnes i Det nye testamente som en i apostelen Paulus' følge. Titus nevnes flere ganger i de paulinske brev og et av Bibelens skrifter er stilet til ham; Paulus' brev til Titus, Titusbrevet. Titus var med Paulus og Barnabas i Antiokia og ledsaget dem til Apostelmøtet i Jerusalem (ApGj 15,2 og Gal 2,1-3).
| Titus | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10-årene Kreta | ||
| Død | 100-årene Gortyn | ||
| Beskjeftigelse | Prest, misjonær | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Han var angivelig ikke-jøde, idet det fremgår at Paulus ikke ville omskjære ham (Gal 2,3). Titus' manglende omskjæring blir av Paulus brukt som vitnesbyrd på, at hedninger som omvendes til kristendommen, ikke behøver å overholde de jødiske forskrifter for å være riktige kristne.
Ved en senere anledning plasseres Titus ifølge de paulinske brev i Efesos sammen med Paulus og Timoteus hvorfra han sendes til Korint for å innsamle en pengegave til de fattige kristne i Jerusalem (2 Kor. 8,6 og 12,18).
Han omtales siste gang i 2.Tim 4,10 hvor han oppholder seg i Roma sammen med Paulus som nå er i fangenskap. Det nye testamentet omtaler ikke hans død. – Ifølge en kirkelig tradisjon ble Titus ordinert til biskop på Kreta. Han døde ifølge tradisjonen i år 107, 95 år gammel.
I den katolske kalender blev han opprinnelig feiret den 6. februar, men han er dag blitt flyttet til den 26. januar.
Navnet Titus var et alminnelig romersk navn i antikken og betyr aktverdig.
Litteratur rediger
- Hermann von Lips: Timotheus und Titus: Unterwegs für Paulus. Evangelische Verlagsanstalt, Leipzig 2008, ISBN 978-3-374-02621-0.