Tiraljør

Tyske jegersoldater på post foran egne linjer

Tiraljører er en type lette militære tropper som har til oppgave å forstyrre og sinke fiendens tropper under et slag.[1] Uttrykket kommer av det fransk tirailleurs (skytter), og tilsvarer det engelske skirmishers. Tiraljører er som oftest lett infanteri, men kan også være lett kavaleri eller lette og bevegelige fartøyer under slag på sjøen. Tiraljører opererer foran egne linjerer og er lett utrustede. Som infanteri bærer de ikke lagsvåpen. De kan være regulære enheter med lett utrustning, men ofte vil de være irregulære tropper eller spesialenheter slik som skarpskyttere eller jegere.

HistorieRediger

I antikken var tiraljører egne enheter som gjerne gikk i forkant av hovedstyrken for å forstyrre fiendtlige styrker. De greske og persiske tiraljørene ble kalt peltaster og var utrustet med tre små kastespyd.[2] Romerene hadde tilsvarende tropper kalt velites, senere auxilia.[3] Sammenbruddet av organiserte hærer under middelalderen reduserte behovet for tiraljører, men de dukket opp igjen med organiserte skytterlinjer etter hvert som skytevåpen ble innført.

Fra 1600-tallet ble dragoner mye brukt i denne rollen (infanteri som rir til slagstedet, men går av hesten for å slåss). Fra 1700- og 1800-tallet ble det satt opp lette kompanier, som ofte var bedre skyttere og opererte i en mer uavhengig rolle. Storbritannia og Frankrike satte opp hele regimenter som lett infanteri. Tiraljører var en viktig del av infanteritaktikken under Napoleonskrigen og Krimkrigen, og ble fortsatt benyttet så sent som under første verdenskrig.

Etter hvert som Innføringen av mer effektive skytevåpen gjorde lineærtaktikk umulig, forsvant også tiraljørene som en egen rolle. Lett infanteri fikk i stedet rollen som skarpskyttere og jegere.

ReferanserRediger

  1. ^ snl.no
  2. ^ Best, J.G.P. (1969): Thracian Peltasts and their influence on Greek warfare, Groningen, Wolters-Noordhoff.
  3. ^ Southern, Pat (2006): The Roman Army: A Social and Institutional History. Oxford university press, ISBN 0-19-532878-7, s. 94.