Tilsetningsstoff (næringsmidler)
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon. |
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller en farge. Ingredienser som eddik, salt, sukker og krydder regnes ikke som tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffene deles inn i ulike grupper etter hva som er hensikten med å bruke dem. De mest vanlige er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Lecithin-Formulierungen.jpg/250px-Lecithin-Formulierungen.jpg)
Tilsetningsstoffer blir tilsatt mat som er industriframstilt og skal fraktes over hele landet, for at det skal holdes like godt og bra under hele turen.
Bruken av stoffer i et produkt kan ikke overskride stoffenes ADI-verdi (akseptabelt daglig inntak). I Norge er det Statens næringsmiddeltilsyn som godkjenner tilsetningsstoffene og bestemmer hvilken mengde vi kan få i oss.
Ulike typer tilsetningsstoffer
redigerDet er vanlig å dele inn tilsetningsstoffer i følgende kategorier:
- Fargestoffer – tilsettes for at produktet skal ha en fin farge. Det skal derimot ikke brukes til å skjule at produktet er dårlig.
- Konserveringsmidler – tilsettes for at produktet skal holdes lengre.
- Antioksidanter – blir brukt for å hindre at fettstoffene og polyfenolene i frukt og bær oksiderer. Dette fungerer fordi antioksidantene reagerer lettere med oksygenet enn fettstoffene og polyfenolene.
- Surhetsregulerende midler – kan øke og senke surhetsgraden i et produkt.
- Fortykningsmidler – påvirker konsistensen i produktet. Det er stoffet som er tilsatt i produktet som bestemmer betegnelsen som skal bli benyttet. I et næringsmiddel kan det ofte hende at vi bruker forskjellige fortykningsmidler for å oppnå den ønskede konsistens.
- Overflatebehandlingsmidler – brukes til å gi f.eks. appelsiner, tabletter og godteri en blank overflate.
- Smaksforsterkere – forsterker smaken til næringsmiddelet.
- Kunstige søtstoffer – brukes i produkter for å få den søte smaken. Det er godkjent for diabetikere. På varen må det stå at det er søtstoffer i produktet, og det aktuelle søtstoffet må spesifiseres med E-nummer eller navn.
- Enzymer – tilsettes for å trekke ut den nødvendige næringen fra maten.
Om E-stoffer
redigerDet kalles E-stoffer fordi det er en kodebetegnelse knyttet til EU-land. I stedet for å ha slike lange navn på emballasjen som f.eks. hydroksypropyldstivelsesfosfat, skriver man E-1442.
Om visse tilsetningsstoffer
rediger- Aspartam er et tilsetningsstoff som gir masse søt smak. Siden det blir borte under varmebehandling, må det ikke utsettes for høy varme. Det kan ikke brukes til å bake med eller til mat som skal koke.
- Nitritt/Nitrat hindrer dannelse av botulismebakterier og stabiliserer fargen. Noen kan være kreftfremkallende.[trenger referanse]
- Cyklamat gir søt smak. Det kan være kreftfremkallende.[trenger referanse]
- BHA/BHT er antioksidanter som motvirker harskning av fett. Forskningsdyr har fått kreft av stoffene.[trenger referanse] Dersom man har et redusert inntak av stoffene, er det ikke helsefarlig.[trenger referanse]
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Food additives – kategori av bilder, video eller lyd på Commons