Tianqiporselen

Tianqiporselen er den kinesiske underglaserte blå porselen som ble til i de uoffisielle brennovner i Jingdezhen (景德镇) for et overveiende japansk marked på 1600-tallet. Uttrykket «Tianqi» (天啓; tenkei på japansk) er rett og slett fra det æranavn som ble benyttet i Tianqi-keiserens regjeringstid (1621–1628) i den senere tid av Ming-dynastiet.

Generelt kan man si at Tianqiporselenet var en varietet av mange porselensstiler benyttet i Jingdezhens uoffisielle produksjonssteder fra sammenbruddet av produksjonen i de offisielle brennovner rundt Wanli-keiserens død i 1620 til da de ble reorganisert i 1683 i Kangxi-keiserens tid under Qing-dynastiet.

Tianqiporselenet og beslektet porselen utviser en forfriskende spontanitet i motivvalg som gjør den distinkt fra annen kinesisk keramikk. Man kan merke en innflytelse fra landskapsmaleren Dong Qichang (董其昌) (1555–1636) i fargekontrastene. Motivene er vanligvis landskap, fugler og blomster, dyr og mennesker.

Med tanke på kundenes ønsker og smak har de ofte tatt opp i seg japanske stilelementer. Denne typen porselen ble gjerne benyttet til den japanske teseremonien.

I Japan kalles denne porselenstypen også ko sometsuke (古染付け) eller «gammel blå og hvit».

Litteratur

• Hanaoka and Barberri (oversettere), Masahiko Sato, Chinese Ceramics: A Short History, Weatherhill, New York and Tokyo, 1981, s. 195-205.