Thuenska huset
Thuenska huset[1] er en bygning i Phoebus-kvartalet nr 10 på Skeppsbron 36 i Stockholm.
| Thuenska huset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige | ||
| Sted | Stockholm | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | Simon Bernhard Hebbe (1733–) | ||
| Etablert | 1680-årene | ||
| Kart | |||
 Thuenska huset 59°19′24″N 18°04′30″Ø | |||
På midten av 1600-tallet gikk et smalt smug tvers gjennom kvartalet (Mäster Simon Skräddarens gränd). Den østre delen av kvartalet ble i 1674 kjøpt av handelsmannen Peter (eller Petter) Thuen (1625-1681). Han bygde et hus hvor han utnyttet smugets areal. Bygningen ble tegnet av arkitekt Nicodemus Tessin d.e. og kaltes Thuenska huset. På Södermaln eide han to vindmøller som hadde navn etter ham: Stora och Lilla Tuna.[2]
Bygningen ble senere også kalt Hebbeska huset[3] etter Christian Hebbe d.ä. som innvandret til Stockholm fra Greifswald på 1710-tallet og til å begynne med arbeidet hos kjøpmannen Georg Bernhard von Schewen. Etter en tid overtok Hebbe firmaet som ble et av Stockholms ledende handelshus med kontor i eiendommen Skeppsbron 36 som Hebbe kjøpte i 1733. Av Christian Hebbes sønner fortsatte de to eldste å drive forretningen som under resten av 1700-tallet ble kalt handelshuset Chr. Hebbe & söner.[4] En av dem var Simon Bernhard Hebbe som ble rikest og var firmaets hovedperson. Sitt kontor hadde han fortsatt i hovedkontoret på Skeppsbon 36, men som bolig kjøpte han et palass på Riddarholmen som deretter ble kalt Hebbeska palatset.
Sønnen Christian Hebbe d.y. kjøpte på 1760-tallet forgjengeren til nåværende Skeppsbron 18 og sønnen Johan Fredrik Hebbe ervervet etter 1760 ennå et Skeppsbropalats; Skeppsbron 32, også det ble kalt Hebbeska huset.[5]
I 1789 solgte Hebbes arvinger huset til firmaets tidligere bokholder Fr. Fabricius som utvidet bygningen med en attikaetasje på 1790-tallet.[6] Den mest prominente eieren mellom byggherren Peter Thuen og familien Hebbe var dronning Christina av Sveriges svenske resident, den lærde dommeren Stiernmarck.
Fasaden er utført i lysrosa puss med horisontale bånd og vertikale pilastre i lysegrått. Fredric Bedoire mener i sin bok Stockholms arkitektur at «…[fasaden] bildar en klassiskt balanserad komposition, [där] harmonin och lättheten i yttermodelleringen fullföljs i en konstfull taklist.»[7]
Referanser rediger
- ^ Se også Samfundet S:t Eriks årsbok 1975
- ^ Fogelström (1995), s. 144
- ^ Boken om Gamla stan, side 513
- ^ Uppgift enligt Svensk tidskrift
- ^ Boken om Gamla stan, side 506
- ^ Boken om Gamla stan, side 505
- ^ Stockholms byggnader, side 51
Litteratur rediger
- Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). Boken om Gamla stan: en jubileumsskrift. Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Libris 1445167
- Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3). Stockholm: Prisma. Libris 7406664. ISBN 91-518-1125-1
- Fogelström, Per Anders (1995). Ur det försvunna - stockholmska spår och tecken. Stockholm: Bonniers Förlag. ISBN 91-0-056123-1
Eksterne lenker rediger
- (en) Kvarteret Phoebus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons