Thomas Ravenscroft

britisk komponist, musikkteoretiker og musikkforlegger

Thomas Ravenscroft (ca 1582/1593 – 1635) var en engelsk sanger, musikkteoretiker og komponist fra renessansen.

Thomas Ravenscroft
Fødtca. 1592[1]Rediger på Wikidata
Cheshire
Dødca. 1635[2][3]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkteoretiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket England

«The Whole Booke of Psalmes» (1621), tittelside

Liv og virke rediger

Det finnes lite dokumentert materiale om Ravenscrofts liv. Sannsynligvis var han sanger i koret til St. Paul's Cathedral i London, da en «Thomas Raniscroft» er dokumentert der. Kanskje sang han der fra rundt 1605 under ledelse av Thomas Giles. I 1607 fikk han tittelen «Bachelor of Musicke» ved University of Cambridge.

Fra 1618 til 1622 sang han igjen ved St. Pauls-koret under ledelse av Edward Pearce, som han betegnet som sin lærer.[4] Til tider virket Ravenscroft som musikklærer ved Christ's Hospital i London.

Ravenscroft skrev både kirkemusikk og verdslig musikk, framfor alt rounds og catches, eksempelvis «There were three ravens».

Verk rediger

Trykte publikasjoner

  • 1609 Deuteromelia, rounds og catches
  • 1609 Pammelia, Musick's Miscellanie, sanger, catches
  • 1611 Melismata, sanger for tre, fire og fem stemmer
  • 1621 The Whole Booke of Psalmes, 105 firstemmige salmemelodier av Thomas Ravenscroft, John Dowland, Gilles Farnaby og Thomas Tomkins
  • 1614 A Briefe Discourse

Diskografi rediger

  • Thomas Ravenscroft: Songs, Rounds & Catches. The Consort of Musicke, under ledelse av Anthony Rooley. Virgin Records, 1990

Referanser og noter rediger

  1. ^ Grove Music Online, DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.22966, besøkt 18. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 10054262X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Maister Edward Pearce the first, sometimes Maister of the Children of Saint Paules in London, and there my Maister», ref. tredje side i forordet til A Briefe Discourse

Eksterne lenker rediger