Wikipedia

Thomas Clarkson

(Omdirigert fra «Thomas Clarkson (født 28. mars 1760)»)

Thomas Clarkson (født 28. mars 1760 i Wisbech i Cambridgeshire, død 26. september 1846 i Playford) var en engelsk abolisjonist, og en ledende forkjemper mot slavehandel i Det britiske imperiet. Han var delaktig i å stifte The Society for Effecting the Abolition of the Slave Trade (direkte oversatt: Samfunnet for å fremme avskaffelsen av slavehandel) og bidro til å oppnå at Det britiske imperiet innførte stans i slavehandel fra 1807. I sine senere år kjempet Clarkson også for avskaffelse av slaveri i verden ellers, blant annet var han i 1840 hovedtaler på den internasjonale anti-slaverikonferansen som ble holdt i London.

Thomas Clarkson
Thomas Clarkson, malt av Carl Fredric von Breda, maleriet henger i London i National Portrait Gallery.
Født28. mars 1760[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wisbech, Cambridgeshire, England
Død26. sep. 1846[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Playford, England
BeskjeftigelseSkribent, politiker, antislaveriaktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt John's College
St Paul's School
SøskenJohn Clarkson
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtSuffolk
Thomas Clarkson på Commons

Tidlig liv og utdanning

rediger

Clarkson var sønn av pastor John Clarkson (1710–1766). Han gikk på Wisbech Grammar School, hvor hans far var rektor, og han fortsatte på St Pauls skole i London i 1775. Clarkson tok høyere utdanning på St Johns College i Cambridge, hvor han begynte i 1779 [5] Her gjorde han det utmerket, og det kan synes som han likte seg på universitetet, selv om han gikk for å være en seriøs og gudfryktig mann. Han fikk sin bachelorgrad i 1783 og fortsatte på Cambridge for å følge i sin fars fotspor i den anglikanske kirken. Han ble ordinert til diakon, men gikk aldri videre til prestetjeneste.

Åpenbaringen av slaveriets grusomheter

rediger

Det var ved Cambridge i 1785 at Clarkson deltok i en essaykonkurranse som skulle føre ham inn på den veien han skulle forfølge resten av livet. Temaet for essayet var Anne liceat invitos i servitutem Dare (Er det tillatt å ta til slave den som ikke vil?),[6], og det førte Clarkson å vurdere spørsmålet om slavehandel. Han leste alt han kunne om emnet, blant annet tekster av tidligere abolisjonister. Det han fant ut gjorde Clarkson forferdet, og endret hans liv. Han forsket også videre på temaet ved å møte og intervjue de som hadde personlig erfaring med slavehandel og slaveri.

Etter å ha vunnet konkurransen hadde Clarkson det han kalte en åndelig åpenbaring fra Gud mens han reiste til hest mellom Cambridge og London. Etter å ha avbrutt sin reise ved Hertfordshire skjedde det noe som han selv senere beskrev som at "En tanke kom inn i mitt sinn". Tanken som hadde satt seg i han var "at hvis innholdet av essayet var sant, var det på tide at noen burde se til at disse ulykkene ble brakt til en ende "(Clarkson, History, vol. 1). Denne erfaringen og følelsen av et kall førte ham til å vie sitt liv til å avskaffe slavehandelen.

Etter å ha oversatt essayet til engelsk slik at den kunne få et bredere publikum, publiserte Clarkson det i brosjyreform i 1786 som An essay on the slavery and commerce of the human species, particularly the African, translated from a Latin Dissertation, som ble hedret av Universitetet i Cambridge i 1785.[7]

Publiseringen av essayet hadde en umiddelbar effekt, og Clarkson ble introdusert til mange andre som støttet avskaffelse av slaveriet, noen av dem hadde også allerede publisert artikler og drevet kampanjearbeid. Disse inkluderte innflytelsesrike personer som James Ramsay og Granville Sharp, kvekere og andre. Bevegelsen hadde samlet styrke i noen år, etter å ha blitt grunnlagt av kvekerne både i Storbritannia og i USA, med støtte fra andre begge sider av Atlanterhavet. I 1783 hadde 300 kvekere, hovedsakelig fra London-området, presentert for Det britiske parlamentet verdens første underskriftskampanje mot slavehandel.

Etter dette forsøket dannet en liten gruppe innenfor denne bevegelsen en stående komite for mer målrettet påvirkningsarbeid; Komiteen for avskaffelse av slavehandelen. Dette var en liten og livssynsnøytral gruppe som kunne drive lobbyvirksomhet mer vellykket ved å innlemme støtte fra Den anglikanske kirke og Det britiske parlamentet (kvekerne var utestengt fra parlamentet til 1800-tallet, mens Den anglikanske kirke hadde rett til seter i House of Lords). De tolv grunnleggende medlemmene omfattet ni kvekere og tre banebrytende anglikanere - Thomas Clarkson, Granville Sharp, og William Wilberforce.

Kampanjen mot slaveriet

rediger

Clarkson tok en ledende rolle i Komiteen for avskaffelse av slavehandelen, og fikk ansvaret for å samle bevis for som ville bygge opp under deres sak. Han møtte mye motstand fra tilhengerne av slavehandelen i noen av de byene han besøkte. Slavehandlerne var en innflytelsesrik gruppe fordi handelen var en lovlig og lukrativ forretning, og gav velstand for mange av havnebyene i Storbritannia. På et besøk til Liverpool i 1787, samme året som Komiteen for avskaffelse av slavehandelen ble grunnlagt, ble Clarkson angrepet og nesten drept av en gjeng seilere som var betalt for å drepe ham. Han unnslapp så vidt med livet i behold. Samme år publiserte Clarkson heftet: "Et sammendrag av slavehandel og de sannsynlige konsekvensene av dens avskaffelse".

Clarkson var svært effektiv på å gi komiteen en høy offentlig profil: han tilbrakte de neste to årene på reise rundt om i England, fremme komiteens sak og samle bevismateriale. Han intervjuet 20 000 seilere under sin forskning. Han fikk utstyr som brukes på slave-skip, som håndjern, fotlenker, og tommelskruer, instrumenter for å tvinge opp slavenes kjever, og brennjern til brennemerking. Han publiserte tegninger av verktøyene i hefter og viste instrumentene på offentlige møter.

 
Clarkson besøkte The Seven Stars i Bristol for å forske

Clarksons forskning tok ham til engelske havner som Bristol, hvor han fikk mye data fra utleieren av Seven Stars pub. (Bygningen står fortsatt i Thomas Lane.) Han reiste også til Liverpool og London for å samle viktige bevis for å støtte saken.

En av de første afrikanske handelsskip som Clarkson besøkte var The Lively. Selv om det ikke var et slaveskip, hadde det last av høy kvalitet som fikk en kraftig innvirkning på Clarkson. Skipet var lastet med vakre afrikanske varer: skåret elfenben og vevet duk, sammen med råvarer som bivoks, palmeolje og krydder. Clarkson så at dette var gjenstander som krevde solid håndverk og store ferdigheter. Ideen om at de som hadde skapt disse sakene nå kanskje var slaver forferdet ham. Clarkson kjøpte prøver fra skipet og begynte å sette sammen en samling som han utviklet gjennom årene.

Clarkson la merke til hvordan bilder og gjenstander var i stand til å påvirke folks oppfatninger mye mer enn ord alene. Han skjønte raskt at hans samling av afrikanske varer kunne forsterke budskapet hans på møter mot slaveriet. Han brukte elementer fra samlingen sin til å demonstrere afrikanernes ferdigheter og at det burde være fullt mulig for afrikanere til å delta i et humant handelssystem. Samlingen ble en viktig del av Clarksons offentlige møter, og var et tidlig eksempel på visuelle hjelpemiddel i informasjonsarbeid.

Clarkson fortsatte også å skrive mot slavehandelen. Han fylte sine arbeider med levende førstehåndsbeskrivelser fra sjøfolk, kirurger og andre som hadde vært involvert i slavetrafikken. Eksempler inkluderte An Essay on the Slave Trade, beretningen om en sjømann som hadde tjenestegjort om bord i et slaveskip, utgitt i 1789. Disse verkene gav et solid grunnlag for William Wilberforce sin første abolisjonistiske tale i det britiske parlamentet 12. mai 1789.

Samme år ble en selvbiografisk fortelling av Olaudah Equiano (Gustavus Vassa) publisert. Equiano var en afrikaner med direkte erfaring fra slavehandel og slaveri, og hans bok ble svært innflytelsesrik i antislaveribevegelsen.

I 1791 introduserte Wilberforce det første lovforslaget for å avskaffe slavehandelen, som ble nedstemt klart med 163 stemmer mot 88. Wilberforce fortsatte å bringe spørsmålet om slavehandel inn for parlamentet, mens Clarkson reiste rundt og holdt trykket oppe i kampanjen og skrev tekster mot slaveriet.

Dette var arbeidsmodellen for en langvarig parlamentarisk kampanje, hvor Wilberforce fremmet forslag for å fornye slavehandel nesten hvert år. Clarkson, Wilberforce og de andre medlemmene av Komiteen for avskaffelse av slavehandelen og deres støttespillere var ansvarlig for å generere og opprettholde en nasjonal bevegelse som mobiliserte opinionen for sin sak. Men parlamentet nektet å la noe lovforslag mot slaveriet passere, og da Napoleonskrigene brøt ut hindret dette videre debatt i mange år.

Fra 1794 var Clarkson helse sviktende, han led av utmattelse. Han pensjonerte seg fra kampanjen og i 1796 giftet han seg med Catherine Buck. De flyttet tilbake til Sør-England på grunn av Catherine helse, og slo seg ned på Bury St. Edmunds 1806-1816, hvoretter de bodde på Playford Hall, halvveis mellom Ipswich og Woodbridge, Suffolk.

Da krigen med Frankrike syntes å være nesten over, gjenopplivet Clarkson og hans allierte antislaverikampanjen i 1804. Etter ti år steg han igjen til hest for å reise over Storbritannia og mobilisere støtte for saken, med sedvanlig entusiasme og handlekraft. Han var spesielt aktiv i å overtale parlamentsmedlemmer til å bli med i den parlamentariske kampanjen.

Tre år etter gjenopplivelsen av kampanjen fikk de gjennomslag, med at Det britiske imperiet forbød å ta slaver i Afrika i 1807. Clarksons innsats ble da rettet mot å sikre håndhevelse av loven og fremme kampanjen i resten av Europa. Han reiste til Paris i 1814 for å prøve å oppnå internasjonal enighet om en timeplan for å avskaffe slavehandelen. Han hadde da også utgitt en bok i 1808 om utviklingen av avskaffelsen av slavehandelen [8]

Senere karriere

rediger

I 1823 ble foreningen The Anti-Slavery Society dannet, og Clarkson reiste igjen rundt i landet for å fremme saken og kampanjen. Han aktiverte nettverket som hadde blitt dannet tidligere, og dette resulterte i en underskriftekampanjer til parlamentet som krevde total frigjøring av slaver og oppheving av slaveriet. I 1833 ble Slavery Abolition Act' vedtatt, som opphevet slaveriet i hele det britiske imperiet.

Clarkson levde i ytterligere 13 år. Selv om hans syn var sviktende, fortsatte han å jobbe for avskaffelse av slaveriet i andre land, med særlig fokus på USA. Han var hovedtaler på den internasjonale anti-slaverikonferansen som ble holdt i London i 1840 - en æresbetegnelse. Konferansen hadde som hensikt å bygge opp støtte for å avskaffe slaveriet i hele verden og inkluderte delegater fra Frankrike, USA, Haiti og Jamaica.

Clarkson åpningstale ble brukt som motiv for et jubileumsbilde, som nå er i det britiske nasjonalgaleriet for portretter i London.[9][10]

Thomas Clarkson døde 26. september 1846 i Playford, Suffolk,[11] og ble gravlagt i landsbyen der 2. oktober i Mariakirken. En bauta til hans minne ble reist på kirkegården i 1857.

 
Clarksons grav

Minnesmerker

rediger
 
Minnesmerket over Clarkson, Wisbech

Etter hans død ble et monument over Clarksons liv reist i 1879, på Wadesmill i Storbritannia. Her står det innskrevet: «På dette stedet hvor dette monumentet står, i juni 1785, besluttet Thomas Clarkson å vie sitt liv til å bringe frem avskaffelsen av slavehandelen».

En av hans etterkommere, Canon John Clarkson, fortsetter i hans fotspor som en av lederne i foreningen The Anti-Slavery Society.[12]

 
Clarkson Memorial i Playford kirkegård

I filmen fra 2006 Amazing Grace ble Clarkson spilt av den britiske skuespilleren Rufus Sewell.

I juli 2010 besluttet Kirkemøtet i Den anglikanske kirken å ære Clarkson og Olaudah Equiano 30. juli, samme dag som William Wilberforce også minnes - 30. juli.[13]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Clarkson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12069[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15563[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0018123[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Clarkson, Thomas i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958..
  6. ^ .lib.cam.ac.uk / db / node.xsp? id = EAD% 2FGBR% 2F0275% 2FClarkson The Papers of Thomas Clarkson[død lenke]
  7. ^ "An essay on the slavery and commerce of the human species, particularly the African, translated from a Latin Dissertation"
  8. ^ The History Of The Rise, Progress og gjennomføring av avskaffelsen av Slave - Trade av det britiske parlamentet. James P. Parke. 1808. 
  9. ^ ? npg.org.uk / samlinger / search / portrait.php search = ap & npgno = 599 & DAG.ETTER = & LDate = The Anti-Slavery Society Convention, 1840 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Benjamin Robert Haydon, 1841, National Portrait Gallery, London, NPG599
  10. ^ Simon Schama, Rough Crossings:. Britain, slavene, og den amerikanske revolusjonen , New York: HarperCollins, 2006 PBK, p.420
  11. ^ Hugh Brogan's biography of Clarkson.
  12. ^ Avskaffelse av slavehandel Anti Slavery Society.
  13. ^ BBC report of the Synod decision

Litteratur

rediger
  • Barker, G.F.R. "Thomas Clarkson", Dictionary of National Biography (Oxford University Press, 1887)
  • Brogan, Hugh. "Thomas Clarkson", Oxford Dictionary of National Biography (Oxford: University Press, 2005)
  • Carey, Brycchan. British Abolitionism and the Rhetoric of Sensibility: Writing, Sentiment, and Slavery, 1760-1807 (Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2005). 131-37.
  • Hochschild, Adam. Bury the Chains, The British Struggle to Abolish Slavery (Basingstoke: Pan Macmillan, 2005)
  • Meier, Helmut. Thomas Clarkson: 'Moral Steam Engine' or False Prophet? A Critical Approach to Three of his Antislavery Essays. (Stuttgart: Ibidem, 2007).
  • Rodriguez, Junius P., ed. Encyclopedia of Emancipation and Abolition in the Transatlantic World. (Armonk, NY: M.E. Sharpe, 2007)

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Clarkson&oldid=24344183»