Thomas Bernhard (født 9. februar 1931 i Heerlen, død 12. februar 1989 i Gmunden) var en østerriksk romanforfatter og dramatiker. Han er kjent for sin krasse fordømmelse av alt småborgerskap, og spesielt det østerrikske. Han var også sterkt kritisk til den østerrikske kulturen etter krigen, og mente det meste ved den var falskt.

Thomas Bernhard
FødtNicolaas Thomas Bernhard
9. feb. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Heerlen[5]
Død12. feb. 1989[6][1][7][8]Rediger på Wikidata (58 år)
Gmunden[9]
BeskjeftigelseSkribent,[10][11] romanforfatter, dramatiker,[11] manusforfatter, lyriker, lingvist[11]
Utdannet vedMozarteum
Partner(e)Marianne Hoppe[12]
FarAlois Zuckerstätter
MorHerta Fabjan
PartiÖsterreichische Volkspartei[13]
Sozialdemokratische Partei Österreichs[13]
NasjonalitetØsterrike
GravlagtGrinzing gravlund[14]
SpråkTysk[15][16]
Utmerkelser
8 oppføringer
Anton-Wildgans-prisen (1967)
Georg Büchner-prisen (1970)
Prix Médicis étranger (1988)
Premio Feltrinelli (1987)
Franz-Grillparzer-Preis (1971)
Grimme-prisen (1972) (sammen med: Ferry Radax, Gérard Vandenberg)
Bremen litteraturpris (1965) (for: Frost)
Österreichischer Förderungspreis für Literatur (1967)
PseudonymThomas Fabian
SjangerSkuespill, prosa
Debuterte1963
Aktive år1963
Notable verkCorrection, Extinction, The Loser, Woodcutters, Heldenplatz
Nettstedhttps://thomasbernhard.at
IMDbIMDb
Signatur
Thomas Bernhards signatur

Liv rediger

Thomas Bernhard var uekte sønn til Herta Fabjan (1904–1950) og snekkeren Alois Zuckerstätter (1905–1940), men vokste stort sett opp hos besteforeldrene under det nasjonalsosialistiske Tysklands regime. Han tok utdanning innen klassisk musikk, men valgte i stedet forfatteryrket.

Etter oppveksten hos bestefaren i krigens år, og en påfølgende vanskelig periode ved en katolsk skole, kom han til hektene gjennom en jobb i en dagligvareforretning i et arbeiderklassestrøk. Årene 1949-51 var han innlagt på sanatorium for en lungesykdom.

Barndommen og ungdommen har han gjort rede for i sine fem erindringsromaner, Årsaken (1975), Kjelleren (1976), Pusten (1981), Kulden (1981) og Et barn (1982), som kom ut i Norge på 1990-tallet på Gyldendal forlag.

Verk rediger

Bernhards romaner og skuespill kretser rundt temaene ensomhet, sykdom og død, men har ofte også et sentralt politisk aspekt. Hans tekster har en høyst original komposisjon. Han utelot fullstendig avsnitt- og kapittelinndelinger, og benyttet seg hyppig av gjentagelser.Gjentakelsen er en av grunnsteinene i den verdenen Bernhards romanfigurer lever i. Setningene har en flytende og musikalsk form, og alt dette gjør at leseren lett blir oppslukt av teksten. Samtidig bidrar hans hang til overdrivelser til at humoren og alvoret i hans historier flettes sammen.

Bernhards sterke kritikk av den østerrikske stat og negative utleveringer av faktiske personer gjorde ham til en omdiskutert og upopulær forfatter i hjemlandet, og han ble flere ganger saksøkt og hans bøker sensurert[trenger referanse]. I utlandet ble han derimot mottatt som en stor forfatter som mange[hvem?] unnet Nobelprisen. Interessen for Bernhards litteratur har vært økende de siste årene.

Mange av Bernhards bøker er oversatt til norsk, og flere av hans skuespill er satt opp på norske scener, blant annet ble Teatermakeren satt opp på Rogaland teater i 1999 og i Oslo i 2004. I Tyskland blir han satt opp av Claus Peymann ved Berliner Ensemble (1990), en regissør som for øvrig figurerer i de tre dramolettene Claus Peymann kauft sich eine Hose und geht mit mir essen, ennå ikke oversatt til norsk. Blant hans viktigste romaner er Amras (1962), Ja (1978), Billigspiserne (1980), Wittgensteins nevø (1983), Havaristen (1983), Trær som faller (1984), Utslettelse (1986) og Gamle mestere (1985), alle oversatt til norsk. Utslettelse ble skrevet før Gamle Mestere, men da den var tenkt som en pensjonsinntekt, kom den ut senere.

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012770, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 30387, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 12061[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118509861, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Bernhard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  11. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/30387; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 30387.
  12. ^ die Tageszeitung, «Marianne Hoppe gestorben», side(r) 2, utgitt 26. oktober 2002, besøkt 26. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Die Presse, Oliver Pink, «Thomas Bernhard», utgitt 13. februar 2019, besøkt 26. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Verstorbenensuche, besøkt 26. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118915601; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118915601.
  16. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 15336291, Wikidata Q16744133 

Eksterne lenker rediger