The Yes Album
The Yes Album er det tredje albumet til det engelske progressiv rock-bandet Yes. Dette er det første albumet der gitaristen Steve Howe medvirker. Albumet ble utgitt i februar 1971 i Europa og i mars samme år i USA. Dette albumet ble bandets store gjennombrudd, og ble hyllet av platekjøpere så vel som kritikere. Dette er også det siste albumet Tony Kaye medvirker på, før hans gjenintreden i bandet 12 år senere på albumet 90125.
The Yes Album | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Format | Studioalbum | |||||
Artist, band | Yes | |||||
Utgitt | 19. februar 1971 | |||||
Innspilt | oktober–november 1970 | |||||
Sjanger | progressiv rock | |||||
Lengde | 00:41:44 | |||||
Lengde | 41:44 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Atlantic Records | |||||
Produsent(er) | Eddie Offord | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
Albumet kom på 40.-plass på Billboard 200 i USA, og på 4.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.[1]
Bakgrunn
redigerThe Yes Album ble nettopp det albumet plateselskapet ønsket seg etter den labre interessen for bandets to første album. Innspillingene ble gjort i studioet Langley Studios i Devon i England, og Steve Howe likte seg så godt der at han senere kjøpte huset med tilliggende landområder, og han bor fremdeles der.
Også på dette albumet er Jon Andersons fornavn stavet «John» men for siste gang ettersom alle de påfølgende albumene bruker staveformen «Jon». På coveret er det et bilde av bandet, og man kan se Tony Kaye med gips på det ene benet. Dette på grunn av at han kort tid før fotografiet ble tatt var innblandet i en mindre bilulykke.
Under den påfølgende turneen var bandet Strawbs med som oppvarmingsband. Keyboardisten i Strawbs var den unge og meget lovende Rick Wakeman, som med sitt virtuose spill på alle sine forskjellige tangentinstrumenter tiltrakk seg oppmerksomhet fra alle, Yes-medlemmene inkludert.
Etter turneen fikk keyboardist Kaye sparken fordi han kun motvillig gikk med på å spille på Moog-synthesizer og generelt nektet å ta i bruk moderne synthesizer og Mellotron, og ønsket kun å spille piano og Hammondorgel. Dermed tok Yes kontakt med Wakeman, som under tvil godtok å møte på en øvelse. Få dager senere ble han presentert som Yes' nye keyboardist.
Sporliste
rediger- «Yours Is No Disgrace» (Jon Anderson/Chris Squire/Steve Howe/Tony Kaye/Bill Bruford) – 9:41
- «Clap» (Steve Howe) – 3:17
- «Starship Trooper» – 9:25
- «Life Seeker» (Jon Anderson)
- «Disillusion» (Chris Squire)
- «Würm» (Steve Howe)
- «I've Seen All Good People» – 6:56
- «Your Move» (Jon Anderson)
- «All Good People» (Chris Squire)
- «A Venture» (Jon Anderson) – 3:18
- «Perpetual Change» (Jon Anderson/Chris Squire) – 8:54
Bonusspor på remaster-utgivelse fra 2003
rediger7. | «Your Move» (singelversjon, redigert fra «I've Seen All Good People») – 3:00 |
8. | «Life Seeker» (singelversjon, redigert fra «Starship Trooper») – 3:28 |
9. | «Clap» (alternativ studioversjon) – 4:02 |
Personell
rediger- Jon Anderson (stavet «John Anderson» på originalutgivelsen) – vokal
- Chris Squire – bass, vokal
- Steve Howe – elektrisk og akustisk gitar, mandolin, vokal
- Tony Kaye – piano, Hammondorgel, Moog synthesizer
- Bill Bruford – trommer, perkusjon
Ny-utgivelser
rediger- 1988 – Atlantic – CD
- 1994 – Atlantic – CD (Remaster)
- 2001 – Japansk Limited Edition
- 2003 – Rhino – LP & CD (Remaster med bonusspor)
Referanser
rediger- ^ «Yes – The Yes Album». officialcharts.com. Besøkt 13. juli 2023.
Kilder
rediger- The Yes Album, CD-notater fra innercover av Bill Martin, 2003
- AllMusicGuide.com
- Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002
- Yes Lyrics: The Yes Album
- Prog Archives: The Yes Album
Eksterne lenker
rediger- (en) The Yes Album på Discogs
- (en) The Yes Album på MusicBrainz
- (en) The Yes Album på Spotify
- (en) The Yes Album på Spotify
- (en) The Yes Album på AllMusic