Åpne hovedmenyen

En tetthetsgradient innebærer en gradient, det vil si en (oftest stegløs) forandring i tettheten avhengig av posisjonen. Et eksempel er tettheten til jordens atmosfære, der tettheten avtar med økende høyde.

Tetthetsgradienter forekommer også i faste materialer. For eksempel har de fleste treslag størst tetthet i midten av stammen – i kjerneveden. Utover mot barken avtar tettheten langsomt. Den såkalte müslieffekten er et eksempel på hvordan tetthetsgradienter oppstår i pulverblandinger. Hvis pulver av ulike tettheter først blandes og siden ristes i en beholder, vil lette partikler stige oppover mens tyngre partikler synker nedover. Over tid vil det bli en øvre halvdel med lette partikler og en nedre del med tyngre partikler. En tetthetsgradient oppstår altså i pulverblandingen, til tross for at tettheten til de enkelte partiklene ikke forandres.

LitteraturRediger

  • Herndon, J. Marvin (9. mai 1994). «Planetary and Protostellar Nuclear Fission: Implications for Planetary Change, Stellar Ignition and Dark Matter Proceedings». Mathematical and Physical Sciences (engelsk). 445 (1924): 453-461. 
  • Herndon, J. Marvin (23. januar 1996). «Substructure of the inner core of the Earth» (engelsk). 93 (Issue 2): 46-648. 
 Denne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.