Åpne hovedmenyen

Tetrakord (av tetra- og gr. 'streng') er i moderne musikkteori en gruppe av fire noter i kvartomfang, rangert i stigende rekkefølge. Begrepet brukes blant annet når man skal beskrive skalaer: for eksempel består en vanlig diatonisk skala av to tetrakorder; den siste tetrakorden har sin siste note til felles med den førstes første note.

Begrepet kommer fra det antikke hellas, betyr bokstavelig talt fire strenger, og har sin historie.

Innhold

Tetrakord-begrepets historieRediger

Tetrakordet i moderne brukRediger

Selv om et tetrakord i moderne begrepsbruk kan være en vilkårlig samling av fire toner, så er det, i likhet med treklanger, vanlig å snakke om noen grunnleggende tetrakorder.[1]

DurtetrakordRediger

MolltetrakordRediger

  • Sammensatt av heltonetrinn + halvtonetrinn + heltonetrinn.
  • Identisk med de fire første notene i en mollskala.
    Eks.: C D Eb F

Frygisk tetrakordRediger

  • Sammensatt av halvtonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
  • Identisk med de fire første notene i en frygisk skala.
    Eks.: C Db Eb F

Harmonisk tetrakordRediger

  • Sammensatt av halvtonetrinn + ett og et halvt tonetrinn + halvtonetrinn.
  • Identisk med trinn femte, sjette, syvende og åttende (oktaven) trinn i en harmonisk mollskala.
    Eks.: C Db E F

Lydisk tetrakordRediger

  • Sammensatt av heltonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
  • Identisk med de fire første notene i en lydisk skala.
    Eks.: C D E F#

ReferanserRediger

  1. ^ Benestad, Finn: s 38-39, Musikklære, Universitetsforlaget, Oslo, 2004.

Eksterne lenkerRediger

 Denne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.