Teatro dell'Opera di Roma

Teatro dell’Opera di Roma

Teatro dell’Opera di Roma er et operahusViminalhøyden i Roma. Huset ble i november 1880 med navnet Teatro Costanzi, det ligger til Piazza Beniamino Gigli.

Det ble foretatt betydelige endringer på operahuset fra 1926 til 1928, og igjen i 1958.

HistorieRediger

Operaen ble bygget på det sted der Heliogabalus' hus lå i antikken.

Teatro Costanzi: 1880-1926Rediger

Bygningen ble til på oppdrag av bankieren Domenico Costanzi (1810–1898) og ble tegnet av arkitekten Achille Sfondrini (1836–1900). Teatro dell’Opera di Roma ble ferdig på 18 måneder og fikk sitt første navn, Teatro Costanzi, etter sin byggherre. Åpningen fant sted 27. november 1880 med en oppførelse av Opera seria-forestillingen Semiramide av Gioachino Rossini.

Ved utformingen av teateret viet Sfondrini særlig oppmerksomhet til akustikken og utformet den indre strukturen som et resonanskammer, som fremgår av hesteskoformen. Med en kapasitet på 2 212 sitteplatser hadde huset tre nivåer av losjer, et amfiteater og to separate lektere, kronet av en kuppel prydet med fresker av Annibale Brugnoli.

Costanzi påtok seg å selv lede teateret. Under hans ledelse, og trass i økonomiske problemer, fant det sted en rekke uroppførelser her, som blant andre operaen Cavalleria rusticana (17. mai 1890) av Pietro Mascagni.

I en kort periode ble teateret ledet av Costanzis sønn Enrico, som vant seg et ry ved å organisere en annen stor premiere, nemlig Tosca av Giacomo Puccini den 14. januar 1900.

I 1907 ble Teatro Costanzi kjøpt av impressarioen Walter Mocchi (1870–1955) på oppdrag av Società Teatrale Inter e Nazionale (STIN). I 1912 ble Mocchis hustru Emma Carelli direktør for det nye Impresa Costanzi, som teateret senere ble kjent som, etter forskjellige forandringer i selskapsstrukturen. Under de fjorten årene med henne som sjef ved teateret, ble det iscenesatt store verker som ikke tidligere var blitt fremført i Roma eller i Italia i det hele tatt. Tll disse hørte La fanciulla del West, Turandot og Il trittico av Giacomo Puccini, Parsifal av Richard Wagner, Francesca da Rimini av Riccardo Zandonai, Boris Godunov av Modest Musorgskij, Samson og Delila av Camille Saint-Saëns og mange andre. Sergej Djagilevs Ballets Russes opptrådte også.

Den ombygde Teatro Reale dell'Opera: 1926–1946Rediger

I november 1926 ble Costanzi kjøpt av Roma kommune og navnet ble da endret til Teatro Reale dell'Opera. En delvis ombygning fulgte under ledelse av arkitekten Marcello Piacentini. Bygningen ble gjeninnviet den 27. februar 1928 med operaen Nerone av Arrigo Boito.

Blant flere store forandringer var fremst den flyttede inngangen, fra gaten tidligere kjenr som Via del Teatro til den motsatte siden ved Piazza Beniamino Gigli. Dertil ble amfiteateret i teatersalongen erstattet av en gruppe losjer og en balkong. Interiøret ble forskjønnet av nye stukkaturer, dekorasjoner og innredninger, inklusive en storslått lysekrone på seks meter i diameter og med av 27 000 krystallprismer.

Det nåværende Teatro dell'Opera di Roma: fra 1946Rediger

Etter det italienske monarkiets slutt i 1946 ble teaterets navn forenklet til Teatro dell'Opera og i 1958 ble bygningen på nytt renovert og modernisert. Romas kommune gav enda en gang uppdraget til arkitekten Marcello Piacentini, som tidligere hadde gjennomgripende forandret bygningens stil, særskilt når det gjelder fasaden, entréen og foajeén.

Teaterets akustikk holder seg fortsatt godt i sammenligning med alle andre auditorier i verden. Bygningen har fått luftkondisjonering etter en restaurering som gav forbedringer av interiøret. Stukkaturene ble helt restaurert, den store scenehvelvinge forsterket og parkettgulv i massiv eik har erstattet det tidligere.

Eksterne lenkerRediger