Tartaria eller Store Tartaria (latinsk Tataria eller Tataria Magna) var det navn europeerne fra middelalderen og frem til 1900-tallet benyttet om ei landområde nord og sentralt i Asia fra Kaspihavet og Uralfjellene til Stillehavet. Området var bosatt av mongoler og tyrkiske folk kalt «tartarer».[1] Det omfattet de nåværende områder i Sibir, Turkestan (inkludert Øst-Turkestan), Stor-Mongolia, Mandsjuria og noen ganger Tibet.

Kart over det selvstendige Tataria (gult) og Kinesisk Tataria (lilla) i 1806.
Kart over selvstendige Tataria med inndelinger i 1850.

Referanser rediger

  1. ^ Elliott 2000 & s. 625.

Kilder rediger

  • Marc C. Elliott. The Limits of Tartary: Manchuria in Imperial and National Geographies. The Journal of Asian Studies 59, no. 3 (August 2000), s 603–46. 

Eksterne lenker rediger